Ruthenium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ruthenium
Rutheniums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Ruthenium
Symbol	Ru
Atomnummer	44
Utseende	metallisk sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe	8
Periode	5
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	101,07 u
Empirisk atomradius	130 pm
Kalkulert atomradius	178 pm
Kovalent atomradius	126 pm
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Kr] 4d7 5s1
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 15, 1
Oksidasjonstilstander	2, 3, 4, 6, 8
Krystallstruktur	heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	2 334 °C
Kokepunkt	4 150 °C
Molart volum	8,17 · 10-6 m3/mol
Tetthet	12 370 kg/m3
Hardhet	6,5 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	595 kJ/mol
Smeltevarme	24 kJ/mol
Damptrykk	1,4 Pa ved 2 523 K
Lydfart	5 970 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,2
Spesifikk varmekapasitet	238 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	13,7 · 106 S/m
Termisk ledningsevne	117 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	710,2 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 620 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	2 747 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Ruthenium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Atommassen (u) er 101,1.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 5 Referanser

[rediger] Historie

Navnet Ruthenium kommer fra Ruthenia som er latin for Russland. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-platina som ikke lot seg løse opp av kongevann.

[rediger] Egenskaper

Ruthenium er et hardt, sprøtt, hvitt transisjonsmetall som ikke oksiderer ved normal romtemperatur. Det løses opp av baser men blir ikke angrepet av syrer ved temperaturer under 100 °C. Ved høye temperaturer blir det angrepet av halogener. Ruthenium har fire krystall-modifikasjoner. Ruthenium blir superledende ved temperaturer under 0,49 K (-272,66 °C).

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile isotoper: ⁹⁶Ru (5,54%), ⁹⁸Ru (1,87%), ⁹⁹Ru (12,76%), ¹⁰⁰Ru (12,6%), ¹⁰¹Ru (17,06%), ¹⁰²Ru (31,55%) og ¹⁰⁴Ru (18,62%). I tillegg er 27 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁰⁶Ru med halveringstid 1,02353 år, ¹⁰³Ru med halveringstid 39,26 døgn og ⁹⁷Ru med halveringstid 2,9 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 5 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7440-18-8

[rediger] Forekomst

Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved nikkel-utvinning i Sudbury-regionen i Ontario, Canada. Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca 15 tonn.

Gjennomsnittsprisen på ruthenium i 2007 var 610 USD per troy ounce, noe som tilsvarer 19,60 USD per gram. Dette var mer enn en tredobling av gjennomsnittsprisen i 2006.^[2]

[rediger] Anvendelse

Ruthenium brukes i legeringer med platina og palladium, noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1% ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til titan betraktelig.

Ruthenium blir også brukt i såkalte superlegeringer som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.

[rediger] Referanser