Kalium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kalium
Kaliums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Kalium
Symbol	K
Atomnummer	19
Utseende	sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe	1
Periode	4
Blokk	s
Kjemisk serie	alkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt	39,0983 u
Empirisk atomradius	220 pm
Kalkulert atomradius	243 pm
Kovalent atomradius	196 pm
van der Waal-radius	275 pm
Elektronkonfigurasjon	[Ar] 4s1
Elektroner per energinivå	2, 8, 8, 1
Oksidasjonstilstander	1
Krystallstruktur	kubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	63,38 °C
Kokepunkt	759 °C
Molart volum	45,94 · 10-6 m3/mol
Tetthet	856 kg/m3
Hardhet	0,4 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	79,87 kJ/mol
Smeltevarme	2,334 kJ/mol
Damptrykk	1,06 · 10−4 Pa
Lydfart	2 000 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	0,82
Spesifikk varmekapasitet	757 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	13,9 · 106 S/m
Termisk ledningsevne	102,4 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	418,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	3 052 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	4 420 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Kalium er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 5 Biologisk betydning 6 Referanser

[rediger] Historie

Kalium ble oppdaget i 1807 av den britiske kjemikeren Sir Humphry Davy, og var det første metallet som ble fremstilt ved elektrolyse. Davy utvant stoffet fra pottaske (kaliumkarbonat) og kunngjorde sin oppdagelse til The Royal Society i London 19. november samme år.

Den engelskspråklige betegnelsen «potassium» er avledet av ordet potash. Navnet kalium ble innført i 1796 av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth, og kommer fra arabisk al-qali som betyr «fra aske».

[rediger] Egenskaper

Kailum er et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv. Ved kontakt med luft oksideres det raskt, og det oppbevares derfor ofte i parafin. Hvis det kommer i kontakt med vann reagerer det voldsomt, under dannelse av hydrogen. Ved flammetest avgir kalium en fiolett flamme.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende kalium består av 3 isotoper, 2 stabile: ³⁹K (93,2581%) og ⁴¹K (6,7302%) samt 1 ustabil (og dermed radioaktiv): ⁴⁰K (0,0117%) med halveringstid 1,277 · 10⁹ år. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er ⁴³K med halveringstid 22,3 timer, ⁴²K med halveringstid 12,36 timer, ⁴⁴K med halveringstid 22,13 minutter og ⁴⁵K med halveringstid 17,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7440-09-7

[rediger] Forekomst

Kalium utgjør ca 2 % av jordskorpen, og kommer derfor som nummer 8 i rekken av de vanligste grunnstoffene. Stoffet finnes imidlertid ikke naturlig i ren form på grunn av at det så lett reagerer med andre grunnstoffer. Kalium forekommer i naturen i bl.a. mineralene karnalitt, kainitt, kalifeltspat og sylvin.

[rediger] Anvendelse

Kaliumdamp brukes i flere typer magnetometer. Legeringen med natrium (NaK) er flytende, og brukes til å transportere varmeenergi. Kaliumsalt (kaliumklorid) brukes som erstatning for bordsalt (natriumklorid).

[rediger] Biologisk betydning

Kalium er viktig for alle levende celler. Natrium pumpes ut av cellene og resulterer i at kalium strømmer inn i cellene. Ved flere alvorlige sykdomstilstander fungerer natriumpumpen dårlig og det strømmer kalium ut av cellene. For høyt nivå av kalium, kalt hyperkalemi, kan være dødelig.

[rediger] Referanser