Absorpsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Absorpsjon er en prosess som betyr forskjellige ting i forskjellige fagfelt i naturvitenskapen.

I kjemi er absorpsjon en prosess der molekyler går inn i en bulkfase omkring dem. Det må ikke forveksles med adsorpsjon der molekylene danner en hinne på overflaten av et annet stoff (fast eller flytende), i absorpsjon går de inn i volumet.

I optikk betyr absorpsjon prosessen der energien fra fotoner opptas av noe annet, og ødelegger fotonet i prosessen. Energien går gjerne over til varme. For de fleste materialer vil noe av strålingen absorberes, mens andre deler av strålingen blir reflektert, ofte er dette avhengig av bølgelengden. For et sort legeme absorberes all stråling. For noe som er grønt reflekteres fotonene som har en bølgelengde på rundt 520–570 nm, mens resten absorberes.

I akustikk er absorpsjon oppfangningen av lydbølger. Energien i lydbølgene går gjerne over til varme. Det som ikke absorberes blir reflektert.

I farmakologi (farmakokinetikk) er absorpsjon opptak av en forbindelse (som regel legemiddel) til organismen. Dette skjer typisk gjennom tarm, men absorpsjon gjelder også opptak av legemidler gjennom hud og andre former for parenteral administrasjon. Egenskaper ved legemiddelet som pH og fettløselighet er avgjørende for absorpsjonen. Også egenskaper hos pasienten som for eksempel tarmfunksjon påvirker absorpsjon.