Kassiopeia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kassiopeia | |
---|---|
Latinsk navn | Cassiopeia |
Forkortelse | Cas |
Genitivsform | Cassiopeiae |
Symbologi | Den sittende dronningen |
Rektascensjon | 1 h |
Deklinasjon | +60° |
Areal | 598 kvadratgrader nr. 25 av stjernebildene |
Stjerner sterkere enn mag. 3 |
4 |
Sterkeste stjerne | α Cas (Schedar) (2,23. mag.) |
Meteorsvermer |
|
Tilgrensende stjernebilder |
|
Synlig mellom breddegradene +90° og −20° | |
Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda. Kassiopeia består av 5 stjerner i W-formasjon, hvorav 2 av dem, ρ Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae er blant de mest lyssterke i vår galakse.
Meteorsvermen Perseidene, som kan observeres i månedene juli og august, viser seg mellom Persevs og Kassiopeia. Kassiopeia er kjent fra gresk mytologi og er en av de 48 stjernebildene omtalt i Ptolemaios' verk Almagest.
De 88 moderne stjernebildene |
Akterstavnen | Alteret | Andromeda | Begeret | Berenikes hår | Billedhuggeren | Bjørnevokteren | Bordet | Delfinen | Den lille hund | Den lille løve | Den nordlige krone | Den sydlige fisk | Den sydlige krone | Den sydlige vannslange | Det sydlige triangelet | Dragen | Duen | Enhjørningen | Firfislen | Fiskene | Floden | Fluen | Flygefisken | Føllet | Føniks | Gaupen | Giraffen | Gullfisken | Haren | Herkules | Hvalfisken | Indianeren | Jakthundene | Jomfruen | Kameleonen | Kassiopeia | Kefeus | Kentauren | Kjølen | Kompasset | Krepsen | Kusken | Lille bjørn | Luftpumpen | Lyren | Løven | Maleren | Meiselen | Mikroskopet | Nettet | Oktanten | Orion | Paradisfuglen | Passeren | Pegasus | Persevs | Pilen | Påfuglen | Ravnen | Reven | Seilet | Sekstanten | Skjoldet | Skorpionen | Skytten | Slangebæreren | Slangen | Smelteovnen | Steinbukken | Store bjørn | Store hund | Svanen | Sydkorset | Teleskopet | Tranen | Triangelet | Tukanen | Tvillingene | Tyren | Ulven | Uret | Vannmannen | Vannslangen | Vekten | Væren | Vinkelhaken | Ørnen |