Zenon fra Elea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zenon fra Elea (ca. 490 f.Kr. - ca. 430 f.Kr.), var en av Parmenides sine elever. (Må ikke forveksles med Zenon fra Kypros, stoisimens grunnlegger). Zenon hadde en særlig begavelse når det gjaldt å lage paradokser.

[rediger] Akilles og skilpadden

Historien om Akilles og skilpadden er et av disse paradoksene. Akilles og skilpadden bestemte seg for å løpe om kapp. Fordi Akilles kan løpe dobbelt så fort som skilpadden, gir han den et stort forsprang. Ifølge Zenon vil skilpadden ha tilbakelagt en distanse som tilsvarer halvparten av forspranget når Akilles kommer til skilpaddens utgangspunkt. Og når Akilles når dette punktet, vil skilpadden igjen ha tilbakelagt halvparten av denne avstanden. Slik fortsetter det, i det uendelige. Akilles er aldri i stand til å ta igjen skilpadden, for når han har tilbakelagt den opprinnelige avstanden mellom dem, vil den alltid ha krabbet et stykke videre, som igjen vil være halvparten av denne avstanden. I praksis vet vi jo likevel at Akilles vil ta igjen skilpadden.

Poenget til Zenon er at vi har et vanntett logisk argument som fører til en gal konklusjon. Såfremt det er mulig for oss å ta utgangspunkt i udiskutable premisser, for deretter å foreta gyldige, logiske slutninger frem til en konklusjon som åpenbart er gal, så trues alle våre forsøk på rasjonell tenkning over virkeligheten med kaos. Dette er noe man har opplevd som svært frustrerende. Her må det være en logisk brist. Men ingen har til dags dato greid å vise hva denne bristen skulle bestå i.

Dette er grunnen til at en av de kjente filosofene fra det tyvende århundre, Gilbert Ryle, har skrevet følgende om fortellingen om Akilles og skilpadden: «På mange måter fortjener den å utnevnes til selve paradigmet på en filosofisk gåte» Kanskje blir den løst en dag, slik noen nylig løste problemet knyttet til Fermats siste teorem.

Se også Det ontologiske gudsbevis og Konstruktivisme