Yezidismen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yezidismen, også skrevet yesidismen, er en religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant kurdere. Det finnes ingen offisielle tall på yezidier, ulike kilder opererer med tall mellom 200 000 og 800 000.
De fleste yezidiene lever i to områder i det nordlige Irak, et område rundt Lalishdalen nord for Mosul. og et område på høyfjellsplatået Jebel Sinjar sørvest for Mosul. Det bor også yezidier i Syria, Tyrkia, Iran, Georgia, Armenia og ellers i diasporasamfunn.
Yezidiene har blitt studert med interesse av orientalister, i stor grad på grunn av at muslimer og kristne har skildret dem som djeveldyrkere. Denne forståelsen finner man også i bøker innen vestlig populærkultur. Bakgrunnen er at yezidiene tilber påfuglengelen Melek Tawus som også kalles Satan (Shaitan), et navn yezidier ikke vil uttale.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Yezidismens opphav er uklart. Islamske kilder nevner ikke religionen før i det fjortende århundre, men akademikere knytter yezidismen til mithraisme, zoroastrisme og andre gamle religioner i Iran og Levanten. Det er åpenbare likhetstrekk mellom yezidismen og andre esoteriske grupper som er utbredt blant kurdere, herunder kakkai-sekten og alawittene, dessuten med drusertroen i Syria og Libanon.
På bakgrunn av navnlikhet har yezidismen blitt knyttet til kalif Yazid I (Yazid bin Muawiyah), men noe religiøst slektskap har imidlertid ikke blitt påvist. Andre mulige tolkinger av yezidismen sitt navn er at det kommer fra yazata, yezdan eller ezid, som betyr gud eller guddommelig skapning.
Yezidiene ærer sufimystikeren sjeik Adi ibn Mustafa, som blir regnet som grunnlegger av religionen i sin moderne form. Yezidiene hevder samtidig at deres tro er verdens eldste religion og at for eksemepel zoroastrianismen er avledet av yezidismen.
Yezidismen er synkretistisk, et resultat av at tilhengere av den sufistiske adawiya-ordenen har tatt til seg elementer fra lokal tro. I tillegg til islam blir yezidismen regnet for å ha tatt til seg elementer fra blant annet zoroastrisk tro, manikeisme, jødedom og kristendom. Det er åpenbare likhetstrekk mellom yezidienes skapelseberetning og gnostisisme.
[rediger] Yezidisk tro
Yezdismen er en esoterisk religion. De innerste hemmelighetene i troen er derfor bare kjent av et lite antall prester. Presteverdigheten er arvelig, og både menn og kvinner kan bli prestevidd.
I yezidisk tro var erkeengelen Melek Tawus (kurdisk: Tawûsê Melek), påfuglengelen, den første skapningen til Gud, som fikk ordre om ikke å bøye seg for noen andre. Siden skapte Gud de andre erkeenglene og pustet så liv i Adam, som alle erkeenglene fikk ordre om å bøye seg for. Det gjorde de også alle, unntatt Melek Tawus, som dermed bestod Guds prøve og ble gjort til leder for englene og til Guds stedfortreder på jord. Skapelsen av de sju erkeenglene, kjent som heft sirr (de sju mysteriene) blir sagt å ha skjedd i en periode da jorda fortsatt bare var en perle.
Yezidiene tror at både godt og vondt eksisterer i sinnet og i sjelen til mennesket. Det er opp til mennesket selv hvilken side det velger. Religiøs renhet er viktig for yezidiene, det gir seg utslag i matregler og andre tabu og i spesielle varianter av det kurdiske klan- og kastesystemet. Yezidiene tror på reinkarnasjon og mener at de sju erkeenglene jevnlig blir født i menneskelig form. Sjeik Adi blir tilskrevet å ha sammenlignet seg selv med Melek Tawus: Jeg var tilstede da Adam levde i paradis, og også når Nimrod kastet Abraham i ilden. Jeg var tilstede da Gud sa til meg: Du er herskeren og herren på jorda. Gud, den miskunnsame, gav meg syv jorder og tronen i himmelen.
Yezidismen har ingen egentlige hellige skrifter, og har derfor ikke hatt det vernet mot muslimsk forfølgelse som gis til «bokfolk». Det finnes likevel skriftlige tradisjoner og håndbøker, hvorav noen er oversatt og utgitt på vestlige språk, heriblant Kitêba Cilwe (Åpenbaringen) og Mishefa Reş (Den svarte boka).
[rediger] Religiøs praksis
Yezidier har fem daglige bønner og ber i retning sola. Mens onsdagen er den ukentlige helligdagen, er lørdagen hviledag.
Melek Tawus representeres av messingstatuetter som fraktes rundt mellom landsbyer der yezidiene bor. De troende tilber statuetten og ofrer mat og penger foran den.
Det viktigste religiøse ritualet er en årlig pilgrimsferd til sjeik Adis grav i Lalish i samband med en seksdagers høstfest, Cejna Cemaiya. Under feiringen bader yezidier i elva, vasker figurer som forestiller Malak Tawus og tenner lamper i gravmælene til sjeik Adi og andre hellige personer.
[rediger] Aktuelle konflikter
De fleste yezidier i Irak bor idag i områder som er kontrollert av kurdisk milits. Områdene nord for Mosul inngår formelt i det kurdiske selvstyreområdet, mens Jebel Sinjar, sørvest for Mosul formelt er under kontroll av regjeringa i Bagdad. Den kurdiske regjering har bevilget midler til restaurere bygningene i Lalish og det er etablert et yezidi-kultursenter i Dahuk. Mange yezidier føler seg som annenrangs borgere i forhold til flertallet av sunnimuslimer blant kurderne, men det foregår idag ingen forfølgelse av yezidier under kurdisk styre. Derimot er yezidier. som vantro, et mål for terroraksjoner fra arabiske sunni-ekstremisters side.
I april 2007 ble den 17 år gamle yezidi-jenta Du'a Khalil Aswad slått ihjel av en folkemengde i landsbyen Bashika, nær Sheikhan, mens irakisk politi passivt så på [1]. Mordet var et æresdrap, fordi hun hadde brutt yezidienes strenge renhetsregler ved å forelske seg i en muslimsk gutt. Medlemmer av hennes egne familie skal ha vært aktive deltakere. Lederne for yezidisamfunnet har tatt skarp avstand fra mordet.
Få dager seinere ble 23 yezidier kidnappet fra en buss og kjørt til Mosul, der de ble skutt i vegkanten, sannsynligvis av sunnittisk milits.
14. august 2007 ble det hittil alvorligste angrepet på yezidier gjennomført i Sinjarområdet sørvest for Mosul (se Terrorangrepet mot Yazidiene i Irak 2007). En serie bilbomber eksploderte med kort mellomrom i yezidi-landsbyene Gir Uzeir og Siba Sheikh Khidir (arabisk:Qataniya og Adnaniya). En av bombene var plassert i en bensintanker. Bombene drepte over 500 mennesker og såret enda flere. Ordføreren i Sinjar, et viktig senter for yezidier, hevdet straks at angrepet var organisert av al-Qaeda, blant annet fordi "Iraks islamske stat" som er nært knyttet til al-Qaeda, hadde delt ut løpesedler som advarte om et forestående angrep i dagene før.
Den kurdiske regionale regjeringen hevdet at et slikt angrep ikke kunne ha blitt gjennomført dersom kurdiske sikkerhetsstyrker hadde hatt kontrollen i området [2]. Beboerne i Sinjardistriktet skal - antakelig i løpet av våren 2008 - gå til urnene, sammen med bl.a innbyggerne i Kirkuk for å avgjøre om de vil slutte seg til den kurdiske selvstyrte regionen. Dette massive angrepet vil ventelig styrke ja-sida.
Mere enn 600 kurdiske peshmergas er siden blitt utplassert i Sinjarområdet.
Sanger i tradisjonell kurdisk stil som tar for seg massakren finnes her: http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=14968025&sc=emaf
