World Wide Web
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett.
Alle disse typene informasjon betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av uniforme ressursidentifikatorer eller URI; dette gjør at en kan la ressurser refereree til hverandre på en enkel måte - noe som utgjør basis for all den indeksering, søking og kryssreferering som gjør "veven" til en dekkende betegnelse.
Det har vært forsøkt lansert flere norske betegnelser på World Wide Web, som for eksempel "verdensveven", men i dagligtale betegnes den bare som "nettet", noe som øker begrepsforvirringen mellom Internett og World Wide Web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over Internett. Å bruke disse tjenestene på en fornuftig måte krever digital dannelse, noe som blir en viktig utfordring for et samfunn å skaffe til veie for sine innbyggere etter hvert som nettet i økende grad preger dagliglivet i samfunnet.
[rediger] Kort introduksjon
World Wide Web er en tjeneste som opprinnelig ble utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning der. Den 30. april 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i Internett. Den ble raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse. Den første nettadressen var http://info.cern.ch/ som gikk online den 6. august 1991. Den første grafiske webleseren var Mosaic.
Informasjon presenteres i form av webside. En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en datamaskin med et program kalt nettleser (eng: web browser). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst i nettet, og lokaliseres ved en pekeadresse kalt URL (Uniform Resource Locator). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en mus. Teksten i websider kan også inneholde URL-adresser til andre websider. Ved å peke og klikke med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side osv. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett».
Populære nettleserprogrammer for tiden (2007) er Internet Explorer, Opera, Firefox, Safari og Netscape Navigator. Mange advarer mot å bruke Internet Explorer, da denne ikke har like stor funksjonalitet som sine konkurrenter, og i tillegg har mange sikkerhetsproblemer. Blant annet passerer ikke Internet Explorer Acid2-testen for krysskompatibilitet mellom nettlesere og har ofte uløste sikkerhetsproblem på Secunias side for programmet. Per 2007-12-02 er Opera den tryggeste, og passerer i tillegg Acid2-testen.
Det finnes flere mer og mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av websider. En webside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere osv. Man kan få et inntrykk av disse kodene for en webside ved å klikke på view source i nettleseren.
[rediger] Forkortelsen WWW
Forkortelsen WWW er kjent som den eneste forkortelsen som faktisk har flere stavelser, og dermed tar lengre tid å uttale, enn hva forkortelsen er en forkortelse for, nemlig World Wide Web. World Wide Web har tre stavelser, mens WWW (dobbelt-V, dobbelt-V, dobbelt-V) har hele ni stavelser.
