Wisła-Oder-offensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Område erobret under offensiven er markert med rosa
Wisła-Oder-offensiven
Konflikt: Andre verdenskrig

Koordinater:	{{{koordinater}}}
Dato:	12. januar- 2. februar 1945
Sted:	Polen, Østpreussen og Pommern
Resultat:	Sovjetisk seier
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Tyskland	Sovjet
Kommandanter
Ferdinand Schörner Josef Harpe	Georgij Zjukov Ivan Konev
Styrke
450 000	2 203 000
Tap

{{{notater}}}

Wisła-Oder-offensiven var en offensiv som Den røde armé gjennomførte som en del av kampene på Østfronten under andre verdenskrig. Offensiven ble gjennomført i perioden 12. januar - 2. februar 1945 og sikret de sovjetiske styrkene oppmarsjområdet for den endelige offensiven mot Berlin, som startet 2 1/2 måneder senere.

[rediger] Bakgrunn

Etter at kampene under Operasjon Bagration stilnet av i august 1944, lå frontlinjen rolig og begge parter hadde behov for å omgruppere. Militært var dette særlig tilfelle på tysk side, etter at Armégruppe Sentrum var slått i Hviterussland. På sovjetisk side stod en overfor enorme oppgaver med å forsyne de store erobrede områdene som enten var ødelagt av kamphandlingene eller brent ned under den tyske tilbaketrekningen. På bare seks uker var fronten blitt flyttet 700 km vestover. Den sovjetiske fremrykkingen stoppen utenfor Warszawa mens Warszawaoppstanden raste. Men i sør fortsatte den sovjetiske fremrykningen med tysk tilbaketrekking fra Romania og senere det resterende Balkan.

I perioden fram mot årsskiftet sikret også de sovjetiske styrkene ytterligere styrkeoppbygging, mens Tyskland brukte sine siste reserver på den mislykkede Ardenneroffensiven, noe som førte til at den sovjetiske styrkeoverlegenheten ble enda større. Dette var kjent for Reinhard Gehlen, den tyske etterretningsansvarlige for dette området, og han overleverte disse informasjonene til Heinz Guderian som presenterte dette for Adolf Hitler for å overtale ham til å evakuere de tyske styrkene fra Armégruppe Nord som sto isolerte i Kurland (se kartet), men Hitler nektet dette og omdøpte i stedet styrkene den 25. januar 1945 til Armégruppe Kurland.

[rediger] Gjennomføring

Østfronten
Barbarossa – Finland – Leningrad – Smolensk 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kiev 2 – Korsun – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Offensiven gikk over en 1 200 km bred front som strakte seg fra Østersjøen og til Karpatene, men med hovedtrykket mot de tyske kjerneområdene i nord. Her ble hovedstyrken satt inn og 2 millioner mann angrep over et 300 km bredt område. De tyske linjene ble intenst bombet av sovjetisk artilleri før infanteriet med støtte fra stridsvogner angrep. Warszawa falt allerede 17. januar og byen var da praktisk talt jevnet med jorden. 18.januar evakuerte tyskerne konsentrasjonsleiren Auschwitz og 27. januar kom de sovjetiske styrkene fram til leiren og fant etterlatte fanger og bevisene for Holocaust.

I løpet av få uker hadde Røde Armé nådd fram til Oder (som i dag utgjør deler av grensen mellom Tyskland og Polen) og befant seg bare 70 km fra Berlin. Den svært raske fremrykkingen førte til forsyningsproblemer og manglende luftstøtte, samtidig som de sovjetiske styrkene ble sårbare for tyske motangrep fra Pommern, Schlesien og Østpreussen. Det faktum at de sovjetiske styrkene selv så sent i krigen måtte stanse fremrykkingen viste den frykten de fortsatt hadde for den tyske evnen til motangrep.

Selvom de tyske styrkene sto geografisk nært den tyske hovedstaden, visste de at kampene om denne ville kreve svært store ofre, både menneskelig og materielt. De trengte derfor å stanse fremrykkingen for å sørge for nødvendig styrkeoppbygging, men det ble etter krigen diskutert om det ville ha kunne avsluttet krigen tidligere om de hadde fortsatt fremrykkingen med en gang.

Posisjonene ved Oder lå fremskutt til, blant annet var store landområder i Pommern langs Østersjøkysten fortsatt på tyske hender («Østersjøbalkongen»). I tillegg til å konsolidere stillingene ved Oder og bygge de videre opp, konsentrerte de sovjetiske styrkene seg om angrep på «Østersjøbalkongen» og de resterende tyske lommene i Østpreussen, herunder Königsberg som falt etter harde kamper i begynnelsen av april. Dette var like før den siste offensiven mot Berlin, alle de tyske lommene tatt og de tyske styrkene var drevet tilbake til Stettin. I sør ble Ungarn erobret i mars og i midten av april var største delen av Østerrike på sovjetiske hender.

[rediger] Overgrep mot sivile

Da Røde Armé rykket inn i de tyske områdene, først i Østpreussen, siden gjennom Pommern og Vestpreussen, ble lokalbefolkningen utsatt for betydelige overgrep, plyndring, drap og voldtekter. Blant årsakene til dette, nevner Antony Beevor både hevnmotiv for de overgrep tyskerne utførte under felttoget i Sovjetunionen. Men også det sovjetiske propagandamaskineriet, som Ilja Ehrenburg oppmuntret til slik oppførsel mot tyske militære og dette kan ha oppmuntret soldatene til tilsvarende behandling av den tyske sivilbefolkningen. De sovjetiske overgrepene fikk en bred publisering i Tyskland og millioner av etniske tyskere flyktet vestover i et forsøk på å nå amerikanske og britiske linjer.