Willesden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Willesden er et område i Brent i London. Det ligger omkring åtte km nordvest for Charing Cross.

Den eldste kjente navneformen er Willesdune, som betyr «Kildeåsen». Dette navnet er kjent fra 939.

Fra det 14. århundre frem til reformasjonen i det 16. århundre var Willesden et pilegrimsmål på grunn av to svært gamle statuer av Jomfru Maria i sognekirken. En av dem antas å ha vært en svart madonna; den ble ødelagt av lollardene i 1538.

Sognet bestod for det meste av landsbygd inntil 1870-årene. I 1875 nådde befolkningstallet 18 500. Den 24. november 1879 åpnet Willesden Green undergrunnsstasjon på Metropolitan Railway, og innen 1906 hadde befolkningen vokst til 140 000. Metropolitan-linjen sluttet å betjene stasjonen i 1940, men Bakerloo-linjen fortsatte og Jubilee-linjen kom til senere.

Willesden har en av de mest sammensatte befolkninger i Storbritannia. Ifølge City of London Corporation var den første svarte personen i Brent Sarah Eco, som ble døpt i St. Mary's kirke i Willesden 15. september 1723. Ved folketellingen i 1901 var 42% av befolkningen født i London. Rundt den tiden ble Willesden til et arbeiderstrøk, og det store irske miljøet der begynte å vokse kraftig og ble svært stort under andre verdenskrig. Under krigen oppstod også et jødisk samfunn der; 3,5% av befolkningen var født i Tyskland, Polen, Russland eller Østerrike. Fra 1960-årene kom afro-karibiere og mennesker fra det indiske subkontinent.

Området var et eget distrikt frem til 1965, da det ble innlemmet i Brent og dermed i regionen Stor-London.