Wilhelmine Brandt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelmine Andresine Brandt (født 25. november 1827 i Trondheim, død 22. januar 1922 i Oslo) var en norsk slektshistoriker og filantrop.
Brandt var av borgerslekt, og begynte sitt genealogiske forfatterskap med sin egen slekt, Familijerne Lossius og Brandt, i 1863. Hennes virksomhet som genealog toppet seg med Slægten Benkestok i 1904. Fra 1884 brukte hun mye av sin tid og genealogiske kunnskap til å bistå trengende med å finne fram til familielegater og stiftelser som de var berettigede til. For dette arbeidet fikk hun fra 1893 statsstipend.
Hun var ugift, bodde fra 1852 med sin mor Wilhelmine Lossius Brandt (1795-1879) i Bergen, og fra 1885 i Kristiania. Faren Peter Andreas Brandt (1792-1862) bodde fra 1834 i Brasil som zoologisk forskningsassistent.
[rediger] Litteratur
- S.H. Finne-Grønn. «Wilhelmine Brandt» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg.
