Wilhelm von Bode
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm von Bode (født 10. desember 1845 i Calvörde, død 1. mars 1929 i Berlin; født Arnold Wilhelm Bode, adlet 1914) var en betydelig tysk kunsthistoriker og museumsmann. Han regnes som en av grunnleggerne av det moderne museumsvesen. I 1904 grunnla han Kaiser-Friedrich-Museum (idag Bodemuseum) på Museumsinsel i Berlin, og var der generaldirektør for de statlige kunstsamlingene, og forfattet grunnleggende arbeider om utviklingen av tysk, nederlandsk og italiensk billedkunst og skulpturkunst (plastisk kunst).
På grunn av sin banebrytende betydning for utviklingen av Berlins kunstsamlinger ble han også kalt «kunstens Bismarck» og «museumscondottieren».
Bode var opprinnelig utdannet jurist, men viste allerede som jusstudent interesse for kunsthistorie, og under sin tid som fullmektig i Braunschweig arbeidet han med å systematisere de hertugelige kunstsamlingene. Samtidig foretok han flere reiser til Nederland, Belgia og Italia for å besøke museer og privatsamlinger. Etter fullmektigtiden studerte han kunsthistorie og arkeologi i Berlin og Wien, og tok doktorgraden i 1870.
[rediger] Verker
- Geschichte der deutschen Plastik, 1885
- Rembrandt , 8 bd., med C. Hofstede de Groot, 1897 - 1905
- Florentiner Bildhauer der Renaissance, 1902, 4. oppl. 1921
- Die Meister der holländischen und vlämischen Malerschulen, 1917, 9. oppl. 1958
- Sandro Botticelli, 1921
- Mein Leben, 2 bd., 1930
[rediger] Eksterne lenker
- http://www.smb.spk-berlin.de/sks/s.html – Bodemuseum
