Wilhelm Wolff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wilhelm Friedrich Wolff (født 21. juni 1809 i Tarnau i Preussen – nå i Polen), død 9. mai 1864 i Manchester i England) var en publisist som ble en av Karl Marxs nære medarbeidere.

Som sønn av en småbonde ble han kjent med de lavere samfunnslags kår. Forholdet mellom fattig og rik skule gå som e rød tråd gjennom hans senere forfatterskap. Han studerte klassisk filologi ved universitetet i Breslau, men kunne ikke fullføre studiet idet han ble dømt til fengselsstraff på grunn av majestetsfornærmelse. En av medfangene i Silberberg var Fritz Reuter.

Etter å ha blitt benådet i 1839 livnærte han seg som privatlærer. En truende arrestasjon pga brudd mot presselovene førte til at han flyktet først til London, og så til Brussel, der han ble kjent med Karl Marx og Friedrich Engels. Han var korrespondent for Deutsche-Brüsseler-Zeitung, aktiv i Den kommunistiske korrespondenskomite, taler i det tyske arbeiderforbund og grunnleggende medlem i Kommunistenes forbund.

Etter den franske februarrevolusjonen ble han utvist fra Belgia til Frankrike. Derfra dro han snart hjem til Schlesien og drev kampanje for valg av radikale kandidater til Frankfurt-parlamentet. Som medredaktør av Neue Rheinische Zeitung fikk han blent ansvaret dor nyheter fra de tyske småstatene. Under unntakstilstanden i Köln fra 25. september til 4. oktober 1848 ble Wolff etterlyst for komplott. Han flyktet da til Bad Dürkheim i Pfalz. Så levde han i dekning i Köln noen måneder inntil prosesse mpt ham ble innstilt.

Etter avisen ble forbudt overtok han som stedfortreder Breslaus mandat ved Frankfurter-parlamentet. Senere dro han i eksil og havnet i England. Der levde han fra 1851 til in død i trange kår, og livnærte seg som privatlærer i London og Manchester,der han forble i nær kontakt med Friedrich Engels.

Karl Marx tilegnet første del av sitt hovedverk Kapitalen til Wolff 1867.

[rediger] Verker

Wilhelm Wolff: Aus Schlesien, Preußen und dem Reich. Ausgewählte Schriften, 1844