Wilhelm Tell
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Tell var en legendarisk helt som ikke er særlig godt historisk dokumentert. Han sies å ha levd i den sveitsiske kantonen Uri tidlig i det 14. århundre.
Han skal ha vært en svært god skytter med sin armbrøst. På denne tiden forsøkte Habsburg-keiserne å få herredømme over Uri. Hermann Gessler, den nyoppnevnte østerrikske guvernøren i Altdorf, satte opp en påle på landsbyens torg. På toppen av pålen hang hatten hans, og guvernøren tvang lokalbefolkningen til å bukke for den. Da Wilhelm Tell passerte uten å bukke, ble han arrestert. Han fikk valget mellom to straffer: døden eller å skyte et eple av hodet på sin egen sønn.
Tell hadde blitt lovet friheten tilbake hvis han skjøt eplet av hodet. 18. november 1307 kløyvet Tell eplet i to med en pil fra armbrøsten sin, uten å skade sønnen.
Senere fortalte Tell at hvis han hadde truffet sønnen, ville han snudd seg og skutt Gessler. Dette fikk Gessler høre og ble rasende. Han arresterte Tell og dette gjorde at Tell ble like rasende og sverget hevn. Da Tell rømte fra fengselet, skjøt han Gessler og fikk sin hevn. Vel hjemme i hjembyen ble han hyllet som en helt.
Wilhelm Tells ulydighet overfor den østerrikske guvernøren utløste et opprør som endte med at Sveits ble en selvstendig stat.
Wilhelm Tell er kjent fra flere gamle litterære verk, og han nevnes også i gamle sanger. Gilg Tschudi skrev om Wilhelm Tell på 1500-tallet og dette ble tatt med i verket Chronikon Helveticum.
Friedrich Schiller skrev dramaet Wilhelm Tell i 1804 og Gioacchino Rossini skrev operaen Guglielmo Tell (italiensk for Wilhelm Tell) i 1829. Operaens libretto bygger imidlertid ikke på Schillers tekst.
Sagnet om Wilhelm Tell kan ha sin opprinnelse i den danske sagnhelt Palnatoke.
