Wilhelm Steinitz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Steinitz (17. mai, 1836–12. august 1900) var en sjakkspiller og den første offisielle verdensmesteren mellom 1886 og 1894. Han kom fra Wien i Østerrike og var av jødisk familie. Senere bosatte han seg i England og endrede da navnet sitt fra Wilhelm til William. Mot slutten av livet flyttede han med sin kone til USA, men fikk enten syfilis eller mentalt sammenbrudd.
Han er sedd som en av de første vetenskaplige sjakkteoretikerne, som analytiskt forklarte sjakkspillet. Litt spøkefullt ble han kalt "en liten mann med store idéer" (han var kort til veksten). Hans etterfulgere som verdensmestere Emanuel Lasker sa sig ha lært mye fra ham, og at han slo Steinitz i verdensmestermatch for di han brukte Steinitz sine teorier.
Steinitz teorier var utmerkte forst og fremst av posisjonsspill der man ikke strevte etter raske angrep uten å dyrke små fordeler. Han anså sundt forsvarspill var mer givende enn angrepsspill.
[rediger] Referanse
- artikel Steinitz, Wilhelm fra Nordisk Familjebok
