Wenche Foss
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Wenche Foss | |
|---|---|
 |
|
| Født | Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang 5. desember 1917 (90 år) Kristiania |
| Yrke | Skuespiller |
Wenche Foss (Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang) (født 5. desember 1917 i Kristiania) er en norsk skuespiller, ofte karakterisert som etterkrigstidens store diva i norsk teater.
Foss debuterte i 1935 på Søilen Teater i Vilhelm Dybwads operette Taterblod. Hun markerte seg tidlig som operette- og lystskuespiller på flere av Oslos scener. Hennes største operetterolle var som Hanna Glawari i Den glade enke i 1948. Det ble Centralteaterets største suksess. Hun kom til Nationaltheatret første gang i 1952 og var der i 15 år. Etter en periode på Oslo Nye Teater fra 1967 til 1978, avsluttet hun sin karriere som fast ansatt skuespiller, på Nationaltheateret fra 1978. Hun spilte 55 roller.
Hun begynte tidlig å spille inn film. I 1940 debuterte hun i Tørres Snørtevold og hun ble også kjent for sin rolle i En herre med bart i 1942.
Hennes senere filmer omfatter blant annet stemmen til tekannen i Disney-filmen Skjønnheten og udyret og hovedrollen i Gull og grønne skoger, en kortfilm og svart komedie i Harald Zwarts regi, om eneboersken som blir forrykt i møte med media.
I 1988 ble hun utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. I september 2007 ble det avduket en bronsestatue av Wenche Foss, utført av Per Ung, på Johanne Dybwads plass i Studenterlunden rett ved Nationaltheatret.
Innhold |
[rediger] «Våre små søsken»
Etter at Wenche Foss i 1953 fikk en gutt med Down syndrom som hun kalte Tommeliten, har hun gjort en stor innsats for å åpne folks øyne for utviklingshemmedes kår.
Hun har også vært åpen om forhold ved sin egen helse, slik som at hun i 1971 overlevde brystkreft.
[rediger] Trivia
- Foss forteller selv at hun fra artium fikk «6» i alle fag med unntak av orden, hvor hun fikk «selsomt».
- Foss ble av seerne kåret til norges største diva i et TV-program på NRK i 2007.
- Foss er gudmor til en annen norsk skuespiller, Mari Maurstad.
- Foss har i flere sammenhenger gått ut i media og talt homofiles sak, og har blant annet derfor en høy stjerne hos mange homofile[1][2].
- Foss' sønn, Fabian Stang, er ordfører i Oslo i 2007.
- Foss engasjerte seg sterkt i Rødseth-saken.
- Foss uttaler til VG [1] at det er en dårlig idé å blande politikk og religion, og at KrF derfor burde nedlegges.
[rediger] Filmografi
- 1940 - Tørres Snørtevold
- 1942 - En herre med bart
- 1942 - Jeg drepte-!
- 1942 - Den farlige leken
- 1945 - Rikard Nordraak
- 1946 - Et spøkelse forelsker seg
- 1948 - Trollfossen
- 1951 - Kranes konditori
- 1952 - Det kunne vært deg
- 1953 - Ung frue forsvunnet
- 1959 - Støv på hjernen
- 1959 - Herren og hans tjenere
- 1963 - Om Tilla
- 1974 - Bør Børson Jr.
- 1975 - Flåklypa Grand Prix (stemmen til Enkefru Stengenfhøn-Glad)
- 1980 - Liv og død
- 1982 - Leve sitt liv
- 1991 - Skjønnheten og udyret
- 1993 - Gull og Grønne Skoger - kortfilm, hovedrolle
- 1998 - Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (stemmen til Enkefru Stengenfhøn-Glad)
- 1998 - Karl og Co Karls mor
- 2001 - Rosmersholm
- 2002 - Musikk for bryllup og begravelser
- 2002 - Jeg er Dina
- 2006 - En udødelig mann
- Se fullstendig oversikt på Imdb: Wenche Foss
[rediger] Biografier
- 1943. Reidar Lunde. Wenche Foss (i serien 12 små filmbiografier)
- 1970. Ebba Haslund. Aldri en grå hverdag
- 1984. Sverre Inge Apenes. Livets gave
- 1988. Hilsen Wenche! brev gjennom året (av Wenche Foss i samarbeid med Peter Brandt)
- 1992. Mona Levin. Wenche Foss : på livets scene
- 1999. Etterpå (av Wenche Foss i samarbeid med Sturle S. Nærø)
- 2002. Jan E. Hansen (red.) Kjære Wenche!
- 2004. Petter Mejlænder Nærkontakt : Wenche Foss & Arne Næss
[rediger] Referanser
- ^ Wenche Foss angriper homofobi (1. oktober 1999). Besøkt 14. mai 2006.
- ^ Hansen, Susanne Berg (27. mars 2006). – Du burde skamme deg. Wenche Foss så rødt da hun deltok i homo-debatt på TV 2s Tabloid mandag kveld.. Besøkt 14. mai 2006.
