Walther Hewel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Walther Hewel (født 2. januar 1904 i Køln, død 2. mai 1945 i Berlin) var tysk diplomat før og under andre verdenskrig, og en av Hitlers få personlige venner.

Han var sønn av en fabrikkeier og studerte fra 1923 ved det tekniske universitetet i München. På denne tiden giftet han seg med sin kone Blanda.

Han ble tidlig medlem av det tyske nazi-partiet NSDAP, og dette skal ha vært medvirkende til hans nære forbindelser med Hitler. Hewel tjenestegjorde opp mot krigen som diplomat ved det tyske utenriksdepartementet, og refererte blant annet 15. mars 1939 konferansen mellom Hitler og den tsjekkiske presidenten Emil Hácha.

Hewels rolle senere i krigen ble for mange noe uklar, selvom hans formelle rolle var som ambassadør og utenriksminister Joachim von Ribbentrops liaison og kontaktperson hos Hitler. Utover dette hadde han ingen offisiell portefølje, men han befant seg hele tiden innen Hitlers indre krets.

Før Hitler begikk selvmord i Førerbunkeren 30. april 1945, hadde Hewel hele tiden vært hos Hitler og det antas at han både forsøkte å oppmuntre Hitler til å fortsette kampen. Etter selvmordet flyktet han fra bunkeren i en gruppe ledet av SS-Brigadeführer Wilhelm Mohnke. Traudl Junge beskriver i sine memoarer at Hewell på denne tiden virket fullstendig forvirret og ute av stand til å ta de enkleste beslutninger.

Da gruppen fant en tysk enhet 2. mai 1945 ved Wedding-bryggeriet, snakket Hewel om at han ville begå selvmord. De andre forsøkte å snakke ham fra det, men han drepte seg selv på samme måte som Hitler ved at han skjøt seg samtidig som han bet over en Cyanid-kapsel.