Würzburg bispedømme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Würzburg bispedømme Dioecesis Herbipolensis (latin) |
|
| Kirke: | romersk-katolsk |
| Land: | Tyskland |
| Kirkeprovins: | Bamberg |
| Biskop: | Friedhelm Hofmann |
| Bispesete: | Würzburg |
| Katedral: | St. Kilian |
| Opprettet: | 742 |
| Utskilt fra: | ex nihil |
| Statusendring: | |
Würzburg er et katolsk bispedømme, grunnlagt i år 742. I høymiddelalderen var det en betydelig maktfaktor i det tysk-romerske rike. Siden 1821 hører det under kirkeprovinsen Bamberg.
Dets biskop er Friedhelm Hofmann. Det bor 888 487 katolikker i bispedømmet, noe som utgjør en andel på 66,2 % av den totale befolkningen. Bispedømmet, som har sete i byen Würzburg i Franken, beskjeftiger 556 prester, 138 diakoner og 1 415 ordenssøstre.
[rediger] Historie
Kristendommen ble introdusert i området i årene 686-689 av de irske vandremunkene Kilian, Kolonat og Totnan, og bispedømmet ble grunnlagt i år 742 av Bonifatius. På slutten av århundret ble det suffraganbispedømme under Mainz, som Karl den store hadde opphøyet til erkebispedømme. I år 1007 fikk keiser Henrik II igjennom grunnleggelsen av det nye bispedømmet Bamberg, som i det vesentlige bestod av områder skilt ut fra Würzburg. I slutten av det 12. århundre oppnådde Würzburg en vidtgående uavhengighet fra stiftsfogedene, særlig grevene av Henneberg. Gjennom privilegium fra keiser Fredrik Barbarossa gikk hertugverdigheten over Franken over til biskopene av Würzburg, og bispedømmet utviklet seg til et betydningsfullt fyrstbispedømme. Etter tredveårskrigen oppførte fyrstbiskopene en rekke praktfulle barokkbygninger, bl.a. den fyrstbiskoppelige Würzburg-residensen. Etter sekulariseringen i 1803 og gjenopprettelsen av bispedømmet i 1821 ble det underlagt kirkeprovinsen Bamberg.
