Volkhov (elv)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Volkhov | |
 |
|
| Velikij Novgorod og elva Volkhov | |
| Lengde | 224 km |
| Samlet fall | 13 m |
| Middelvannføring | 580 m³/s |
| Nedslagsfelt | 80 200 km² |
| Kilde | Ilmen |
| Utløp | Ladoga |
| Renner gjennom | Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland |
| Sideelver | Visjera, Ptsjevzja, Oskuja, Kerest, Tigoda |
Volkhov (russisk: Во́лхов) er ei elv i Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland. Den er 224 km lang og har et tilsigsfelt på 80 200 km².
[rediger] Geografi
Volkhov renner fra innsjøen Ilmen nordover til Ladoga, den største innsjøen i Europa. Den er Ladogas nest største tilløp. Den er farbar for båter over hele sin lengde. Vannføringen er svært variabel avhengig av vannstanden i Ilmen. Volkhov skal i sitt øverste løp ved eksepsjonelt lav vannstand i sjøen ha snudd og rent i motsatt retning, inn i Ilmen. Elva fryser over i slutten av november, og isen bryter opp igjen tidlig i april. Middelvannføringen ved utløpet i Ladoga er 558 m³/s, men kan variere fra 44 til 2 900 m³/s over året.
Vannstanden reguleres av demningen til Volkhov vannkraftverk (det første sovjetiske regionale vannkraftverk, åpnet 19. desember 1926, som en del av GOELRO-planen) som ligger 25 km oppstrøms fra Ladoga. Foruten produksjon av elektrisitet, så sørger demningen også for å legge til rette for båttrafikken på elva, som tidligere var kjent for sine stryk.
Større sideelver er fra høyre: Visjera (som munner ut i forgreiningen Malyj Volkhovets øst for Novgorod, Ptsjevzja og Oskuja, og fra venstre: Kerest og Tigoda.
Oppstrøms er Volkhov knyttet til elva Msta via Siversovkanalen, som leder båtene utenom Ilmen-sjøen. Nedstrøms er den knyttet til elvene Neva, Sjas og Svir via Ladogakanalen, som leder trafikken utenom den stormfarlige Ladogasjøen.
[rediger] Historie
Tross sin relativt beskjedne størrelse, så har Volkhov spilt en stor rolle i russisk historie og økonomi. På midten av 800-tallet, var Volkhov en tett befolket handelsarterie i det væring-dominerte Khaganatet Rus. Den var en vital del av den viktigste handelsruta som knyttet Nordeuropa til Orienten, via Volga og Dnepr. Den gamle russiske hovedstaden Staraja Ladoga og en av de fremste russiske middelalderbyene Velikij Novgorod ligger langs Volkhov.
Etter å ha seilt inn i Volkhov ved Gortsjakovsjtsjina og Ljubsja, la vikingenes handelsskip til ved det store handelsmarkedet i Aldeigja (Ladoga). Deretter rodde de oppover elva forbi en rekke stryk, bevoktet av de befestede bosetningene ved Novyje Duboviki og Gorodisjtsje. Det var enda en utpost ved Kholopy Gorodok, 13 km nord for dagens Velikij Novgorod, eller snarere Holmgard, som ble grunnlagt nær stedet hvor Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen.
«De fleste av disse var til og begynne med små steder, sannsynligvis ikke stort mer enn stasjoner for utrustning og forsyninger, som også ga en mulighet for utveksling og redistribuering av gjenstander som passerte langs elve- og karavanrutene».[1] Sannsynligvis var det slike pre-urbane bosetninger som ga landet dets norrøne navn Gardariki.
[rediger] Referanser
- ^ A Comparative Study of Thirty City-state Cultures (ed. by Mogens Herman Hansen). Kgl. Danske Videnskabernes Selskab, 2000. Page 266.
