Vikværsk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vikværsk er målføret eller dialekten som tradisjonelt blir snakket av folk fra de ytre områdene av Oslofjorden, det vil si fra Østfold og Vestfold i tillegg til nedre deler av Buskerud, Akershus og Telemark (Grenland).
Innhold |
[rediger] Særtrekk
- Endelsen -a, som brukes på flere områder som preteritum, bestemt for entall hos hunkjønnsord og lignende, har noen steder blitt svekka til -æ.
-
-
- kasta - kasta/kastæ
- brua - brua/bruæ
-
- Dette gjelder også for flertallsendelsene -er og -ene. Dette svarer til bruken av a i nynorsk, historisk a har blitt svekka til æ.
-
-
- biler - bilær
- bilene - bilane/bilæne
-
- Bøyingsreglene tilsvarer også ellers i stor grad det som gjelder for nynorsk.
- Vikværsk har kløyvd infinitiv.
- Et annet karakteristisk fenomen er ordet ente (ikke) som spesielt kan høres i Østfold, men også i formen inte i eldre vestfoldske dialekter. Dette er et eksempel på en østlig språkinnflytelse, da ordet for ikke på rikssvensk er inte.
[rediger] Andre uttaletrekk
- Tjukk l er utbredd over store deler av hele Østlandet generelt, men er også verdt å nevne. Den har utviklet seg fra historisk l og rð.
- Uttale av t i utlyd sør i Østfold som i svensk
- Historisk hv ble i eldre vestfoldmål uttalt gv, og står igjen i faste uttrykk i dag.
- Vestfoldmål har mange diftonger, mens østfoldmål hovedsaklig har monoftonger.
[rediger] Substantiv
I vikværsk blir alle tre grammatiske kjønnene brukt i motsetning til i konservativt bokmål.
| Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall | |
|---|---|---|---|---|
| Hankjønn | en bil | bil'n | bilær | bilane/bilæne |
| Hunkjønn | e/ei/en bru | brua/bruæ | bruer | bruene/bruane/bruæne |
| Intetkjønn | et hus | huse/huset | hus/huser | husa/husene |
[rediger] Se også
- Østlandsk
