Vannhjul
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vannhjul, på engelsk også kalt for «Norse mill», er et system for vannkraft; et system for trekkkraft ut fra et hjul som drives rundt av vann.
Et vannhjul er montert på en horisontal aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.
Et overfallshjul kan drives rundt av vannets tyngde alene, men er fallhøyden større, kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge. En kvernkall monteres på en vertikal aksling og er egentlig ikke et vannhjul. Turbiner er lukkede systemer basert på at vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinene kom i bruk midt på 1800-tallet (?).
Vannhjul var et utstrakt system i middelalderen og ga kraft til det som var av industri i Europa, sammen med vindmøllene. Den mest vanlig bruken av vannhjul var til å male korn i en mølle eller vannmølle. En oppgangssag var også basert på vannhjul. Vi regner med at både vannmøller og oppgangssager ble introdusert i Norge på 1500-tallet. Bekkekverna drevet av kvernkall kom trolig noe tidligere.
Vannhjul ble også benyttet for å dunke gamle kluter av lin til papirproduksjon. Papirmølle er et begrep som brukes. Vannhjul ble også benyttet av feldberedere og til drift av stampemøller for vadmelberedning.
Alle gamle jernverk hadde vannhjul for å drive blåsebelgene som sørget for tilstrekkelig oksygen i masovnene, en forutsetning for å få høy nok temperatur til smelting av jern.
Det største historiske vannhjul i verden er lokalisert i den syriske byen Hama. Det største vannhjulet i Storbritannia ligger i Laxey på Man, «Laxey-hjulet», som er blitt restaurert i de siste årene.
Ulike vannhjul kan være:
- Kvernkall
- Overfallshjul
- Strømhjul
- Vannturbin
