Van der Graaf Generator
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Van der Graaf Generator er et band som skrev og spilte musikk innenfor sjangeren progressiv rock.
[rediger] Historien
En sommerdag i 1967 på universitetet Haight-Ashbury i San Francisco , ble trommisen Chris Judge inspirert til å skrive en liste over potensielle medlemmer for en rockeband han alltid hadde ønsket å stifte. Like etter at han reiste tilbake til universitetet i Manchester, begynte han å spille sammen med vokalisten og låtskriveren Peter Hammill, samt pianisten Nick Peame; og med ett navn fra listen til Chris Judge med i gruppen, formet de og døpte seg selv Van der Graaf Generator. Navnet kommer fra en maskin som produserer statisk elektrisitet. De ble ganske snart et kultband, og videre det eminente kunstrockebandet de senere skulle oppnå høy status for i hele verden.
Tross den tidlige involveringen av Smith og Peame, ble gruppens suksess ene og alene dannet ut i fra Hammil som det viktigste hjulet på vogna. Hans mørke og ekstensielle tekster gjorde ham til midtpunktet i bandet, og han stod for det meste som ga bandet oppmerksomheten på den tiden. Etter at de slapp singelen "People You Were Going To" i 1968, forlot Judge Smith "Van der Graaf Generator", som da bestod av Hammill, pianisten Hugh Banton, bassisten Keith Ellis og trommis Guy Evans. Resten av gruppen gikk raskt i oppløsning, og i 1968 gikk Hammill i studio for å spille inn en soloplate. Men det gikk ikke lange tiden før han inviterte eksbandmedlemmene inn i studioet for assistanse. Det var da albumet The Aerosol Grey Machine dukket opp, faktisk under gruppenavnet Van der Graaf Generator.
Selv om Ellis ble byttet ut med Nic Potter og David Jackson, fortsatte de som en gjenopprettet gruppe i 1969 med albumet Least We Can Do Is Wave To Each Other. Etter albumet H to He, Who Am the only one i 1970, ga Potter opp sin posisjon i bandet. Men det var først etter albumet Pawn Hearts at den siste spikeren i kista for Van der Graaf Generator som band ble slått. Da forlot nemlig Hammill dem til fordel for sin solokarriere.
Etter fem soloproduksjoner formet Hammill på nytt Van der Graaf Generator i 1975, med innspillingen av albumet Godbluff. Etterfulgt av enda to album, henholdsvis Still Life og World Record, forlot Banton og Jackson gruppen i 1976. Deretter ble albumet The Quiet Zone / The Pleasure Dome, med fiolinisten Graham Smith, gitt ut under det enkle navnet Van der Graaf. Etter en konsertsetting i 1978 ble gruppen offisielt oppløst for siste gang. Dog deltok mesteparten av medlemmene på flere av Hammills soloprosjekter. To ganger i løpet av nittitallet slo bandet seg sammen for engangsfremføringer.
Diskografi
1969 - The Aerosol Grey Machine - studioalbum
1970 - The Least We Can Do Is Wave To Each Other - studioalbum
1970 - H to He, Who Am the Only One - studioalbum
1971 - Pawn Hearts - studioalbum
1972 - 68-71 - samlealbum
1975 - Godbluff - studioalbum
1976 - Still Life - studioalbum
1976 - World Record - studioalbum
1977 - The Quiet Zone / The Pleasure Dome - studioalbum
1978 - Vital Live
1982 - Time Vaults - samlealbum
1986 - First Generation (Scenes from 1969-1971) - samlealbum
1986 - Second Generation (Scenes from 1975-1977) - samlealbum
1988 - Now And Then (Van Der Graaf Generator / Jackson, Banton, Evans) - samlealbum
1993 - I Prophesy Disaster - samlealbum
1994 - Maida Vale (The BBC Radio One Sessions) - live-album
1998 - The Masters - singles/EPs/fanklubb/promo
2000 - The Box - samlealbum (boks-sett)
2003 - Godbluff Live 1975 - DVD
2005 - Present - studioalbum
