Val Müstair
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Val Müstair (retoromansk; tysk Münstertal) er den østligste dalen i Sveits og utgjør en selvstyrt krets (circul) av Graubünden. Dalen ligger på sydøstsiden av Alpenes hovedkam, slik at den fra Sveits bare er tilgjengelig via Ofenpasset (retoromansk Pass dal Fuorn) fra Engadin. Geografisk kan Val Müstair sies å høre til Vinschgau i Syd-Tirol. Dalens elv, Rom (tysk Rambach), drenener nemlig til Etsch (italiensk Adige) i øvre Vinschgau. Nederst i dalen (men ikke kretsen) Val Müstair ligger også en sydtirolsk kommune (Taufers im Münstertal).
Også historisk har det vært minst like mye kontakt mellom Val Müstair og Vinschgau som mellom Val Müstair og Engadin. Adminstrativ og kulturelt utgjør derimot Val Müstair en enhet sammen med Nedre Engadin: administrativt, fordi de tilsammen utgjør forvaltningsdistriktet (dertgira) En; kulturelt, fordi det dominerende språket i begge daler er vallader-dialekten av det retoromanske språk. Ved siden av retoromansk taler 23 % av befolkningen tysk. Den lokale tyske dialekten er ikke alemannisk, som ellers i Sveits, men bairisk som i Syd-Tirol.
Val Müstairs 1700 innbyggere er fordelt over seks kommuner. Fra Ofenpasset og nedover er dette:
- Tschierv
- Fuldera
- Lü
- Valchava
- Santa Maria Val Müstair, kretsens hovedkommune
- Müstair med en benediktinerkloster fra ca. 775
Val Müstairs samlede areal er 199 km². Det meste av dette er høyfjell (om lag 45 %). Den laveste kommunen (Müstair) ligger på 1273 moh., den høyeste (Lü) på 1920 moh. Kretsens høyeste punkt er Piz Tavü (3168 moh.).
