Utropstegn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et utropstegn er et skrifttegn som markerer et utrop («Au!»), en kommando («Knus glasset, trykk på knappen!») eller noe som er overraskende eller forbløffende uten at det nødvendigvis ropes ut («Kjelleren er full av vann!»). Det avslutter en setning på samme måte om et punktum, men kan i enkelte tilfeller innføyes i en setning ved å sette det i parentes («Selv om han var 105 år gammel(!), var han sprek som en fole.»). I tegneserier brukes utropstegn mye i forbindelse med lydord («Bang! Krasj!»).
Symbolet antas å komme fra det latinske ordet io, som er et gledesutrop, ved at man satte en liten o under en i. Alternativt er det bokstaven i for io som er satt over et punktum.
I noen språk, som spansk, må en setning som avsluttes med utropstegn også innledes med det. Det samme gjelder spørsmålstegn. (¿Estás loco? ¡La mataste! – «Er du gal? Du drepte henne!»).
Hvis noe som blir sagt er både et spørsmål og et utrop, har det vært vanlig å avslutte det med et spørsmålstegn etterfulgt av et utropstegn.
- «Hva er det du driver med?!»
- «Spør du om jeg har stjålet noe?!»
Det er ikke så mye brukt i litteratur. Mest brukes det i tegneserier og personlig korrenspondanse. På spansk er det dog regnet for alminnelig korrekt å kunne bruke et utropstegn oppned foran setningen, og et spørsmålstegn etter. Det er imidlertid ikke så vanlig i moderne spansk. Noen har begynt å bruke et tegn som er en blanding av et utropstegn og et spørsmålstegn (‽), på engelsk kjent som interrobang, men det er fortsatt uvanlig.
[rediger] Annen bruk
Utropstegnet fungerer i enkelte språk, spesielt innenfor khoisan-språkene, som et skrifttegn som angir en klikkelyd.
I et engelsk stedsnavn, Westward Ho!, inngår utropstegnet fordi stedsnavnet er hentet direkte fra tittelen på en roman. I Canada finner man Saint-Louis-du-Ha! Ha!, med to utropstegn; i dette tilfellet ser det ut til at navnet skyldes en misforståelse.
I matematikk betegner n! (uttales «n fakultet») resultatet av å multiplisere de naturlige tallene fra 1 til n.
| Det latinske alfabetet | |
|---|---|
| Grunnbokstaver: | Aa | Bb | Cc | Dd | Ee | Ff | Gg | Hh | Ii | Jj | Kk | Ll | Mm | Nn | Oo | Pp | Qq | Rr | Ss | Tt | Uu | Vv | Ww | Xx | Yy | Zz |
| Modifiserte bokstaver: | Ää | Ąą | Çç | Đđ | Ðð | Ęę | Ĝĝ | Ğğ | Ĥĥ | Įį | Ĵĵ | Łł | Ññ | Õõ | Öö | Øø | Ǫǫ | Şş | Șș | Ŝŝ | Țț | Ŭŭ | Üü | Ųų | Ůů | Ũũ |
| Ligaturer: | Åå | Ææ | Ƕƕ | Œœ | ß | IJij |
| Uvanlige bokstaver: | ſ | Þþ | Ƿƿ | ĸ | Ȝȝ |
| Spesielle tegn: | ¶ | ° | ! | @ | % | ^ | & | * | " | ' | © | ® | $ | € | £ |
