Ulcinj
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lokalisering | |
---|---|
Ulcinj kommunes plassering i Montenegro | |
Myndigheter | |
Land Kommune |
Montenegro Ulcinj |
Borgermester | Gëzim Hajdinaga |
Geografi | |
Areal - By |
255 km² |
Innbyggere - By (2003) - tetthet - Byområde |
20 290 79,6/km² 10 828 |
Koordinater | 41°92′0″ N 19°20′0″ Ø |
Tidssone | CET (UTC+1) |
Diverse annen informasjon | |
Postnummer | 85360 |
Retningsnummer | +382 82 |
Bilnummer | UL |
Hjemmeside: www.Ulcinj.cg.yu/ |
Ulcinj (serbisk: Улцињ, albansk: Ulqin) er en kommune og by helt sørøst i Montenegro, på grensen mot Albania. Den er en av de eldste byer på Adriaterhavskysten. Byen har 10.828 innbyggere (2003), mens det i kommunen Ulcinj var 20.290 mennesker på samme tid.
Ulcinj er albanernes sentrum i Montenegro, de utgjør 72% av befolkningen i kommunen. 12% er montenegrinere, 7% serbere, og 5% er muslimer og bosniaker.
Lengst øst i kommunen renner den brede grenseelven Bojana fra Shkodërsjøen og ut i Adriaterhavet. Øya Ada Bojana ligger i elvedeltaet, som det sørøstligste punktet i landet helt på grensen til Albania.
En tidligere flyplass har blitt nedlagt. Det går derimot gode veiforbindelser østover til Shkodër (E-851), og samme motorvei vestover til nabobyen Bar og videre til Podgorica eller Budva.
Ulcinj preges av turisme, som er en viktig inntektskilde. Det er lange sandstrender og vakker natur i kommunen. Mange turister oppsøker roen og det unike biologiske livet på øya Ada Bojana. Mange albansk-amerikanere og amerikanere som har flyttet hjem til Albania, ferierer i Ulcinj.
[rediger] Historie
Arkeologiske utgravinger viser at den prehistoriske Ulcinj har tilhørt illyrene, et folk av euroindisk avstamning. Den gamle byen er grunnlagt i det 5. århundre f.Kr. og het Colchinijum. Byen hadde den største framgang i tiden under den frie stat Illyria. I det 2. århundre f.Kr. blee byen overtatt av romerne fra den illyrske stamme Olcinijats (i 163 f.Kr.) og det gamle Colchinijum blev til Olchinijum og fikk status som Opida civium romanorum - en by med særlig privilegium, og senere fikk den status som Municipia - selvstendig. Med sin gode geografiske beliggenhet og det milde klima har byen alltid vært mål for de forskjellige krigsmakter.
Bymurene er titt blitt ødelagt under krigene og reist igjen etter dem. Ulcinj var en av byene som Byzantstsaren Justinian 1. (regjeringsperiode 527-565) bygde opp igjen, og de andre herskere tilføyde andre bygninger. Etter at byen ble erobret av den serbiske grev Stefan Nemanja i året 1183, ble den en av de viktigste kystbyer med blandet slavisk, albansk og romersk karakter.
I året 1242 nådde en horde av mongoler til bymuren etter et lynangrep, men etter en mislykket beleiring av byen gav de opp og til gjengjeld ødela de nabobyen Svac og drepte alle dens innbyggere. I slutningen av det 13. århundre gjenoppbygget dronning Jelena byen.
I 1423 kom byen under Venezias beskyttelse og ble i deres makt til 1571 da tyrkerne erobret og ødela den totalt. Ulcinj ble befridd fra tyrkerne den 11. januar 1878 men ble av Østerrike-Ungarn gitt tilbake til Montenegro den 30. november 1880.
[rediger] Kilde
- Gamle jugoslaviske skolebøker på dansk wikipedia