Tzipi Livni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Israels justisminister
Tzipi Livni ציפורה מלכּה "ציפי" לבני

Periode(r):	2004–2006
Forgjenger:	Tommy Lapid
Etterfølger:	Haim Ramon
Israels justisminister
Periode(r):	2006–2007
Forgjenger:	Ehud Olmert
Etterfølger:	Daniel Friedmann
Israels utenriksminister
Periode(r):	2006–i dag
Forgjenger:	Silvan Shalom
Persondata
Parti:	Likud
Født:	8. juli 1958 (49 år)

Tzipora «Tzipi» Livni (hebraisk ציפורה "ציפי" לבני) (født 8. juli 1958) er en israelsk politiker og jurist. Hun har vært utenriksminister og visestatsminister i Israel siden 2006.

Livni ble valgt inn i Knesset i 1999 som medlem av Likud. Mellom 2001 og 2006 var hun minister for regionalt samarbeid, landbruksminister og justisminister for Likud. Da Ariel Sharon dannet det nye partiet Kadima, fulgte hun med ham og ble kort tid etter utnevnt til sine nåværende stillinger. Hun var også kortvarig justisminister igjen fra november 2006 til februar 2007.

Tzipi Livni ble særlig kjent for et bredere internasjonalt publikum i forbindelse med Libanon-krigen mellom Israel og Hizbollah sommeren 2006. Da var hun Israels forhandler i FN. Hun er den eneste kvinne som har hatt stillingen som utenriksminister etter Golda Meir, som senere ble statsminister.

[rediger] Biografi

Livni er født i Tel Aviv som datter av Eitan Livni, som var født i Polen og tidligere hadde vært medlem av Irgun. Også han var medlem av Knesset og representerte Likud. Hun gjorde tjeneste som løytnant i det israelske forsvaret og arbeidet fire år for Mossad tidlig på 1980-tallet. Hun er jurist og har praktisert som advokat hvor hun spesialiserte seg innen offentlig rett og også praktiserte som forretningsadvokat.

U.S. Visepresident Dick Cheney møter Israels utenriksminister, Tzipi Livni, i Det hvite hus.

Hun ble valgt inn i Knesset i 1999. Da Ariel Sharon ble statsminister i 2001, ble Livni utnevnt til minister for regionalt samarbeid. Deretter hadde hun ulike stillinger i regjeringen. Hun var minister for landbruk og distriktsutvikling, minister for immigrasjon og minister for bolig og bygging. Hun fikk utmerkelsen Abirat Ha-Shilton (kvalitet i ledelse) for 2004. 1. oktober 2005 ble hun utnevnt til justisminister etter i flere måneder å ha hatt stillingen uten å være utnevnt. ^[1]

[rediger] Fra Likud til Kadima

I Sharons Regjering var Livni en ivrig støttespiller for statsministerens plan for ensidig tilbaketrekking, og hun ble generelt sett på som en viktig fredsdue i Likud. Hun meglet ofte mellom hauker og duer innenfor partiet og fikk oppmerksomhet for sine vellykkede anstrengelser for å trekke seg ut av Gaza-stripen, som også ble godkjent av Knesset. 12. november 2005 ble hun den første medlem av høyresiden i Israel til å tale ved den offisielle årlige minnemarkeringen for mordet på Yitzhak Rabin.

20. november 2005 fulgte Livni Sharon og Olmert inn i det nye Kadima-partiet. Før valget 28. mars ble hun utpekt til å være den nye utenriksminister, mens hun fortsatte sin tjeneste som justisminister, på grunn av at Likuds medlemmer av regjeringen trakk seg. I valget av kandidater til valget i mars 2006 fikk hun tredjeplassen på Kadimas liste over kandidater til Knesset, noe som effektivt garanterte henne gjenvalg.

4. mai 2006 ble hun visestatsminister samtidig som hun behold sin posisjon som utenriksminister, men hun sluttet da som justisminister. Likevel holdt hun justisministerposisjonen fra 29. november 2006 til 7. februar 2007. Hun er også det første israelske regjeringsmedlem som har skjelnet mellom palestinske angrep på sivile og militære da hun til det amerikanske tv-programmet Nightline 28. mars 2006 sa at angrep på soldater ikke kan defineres som terrorisme:

	Somebody who is fighting against Israeli soldiers is an enemy and we will fight back, but I believe that this is not under the definition of terrorism, if the target is a soldier.

11. mars 2007 holdt Livni hemmelige møter med to høytstående palestinske ledere, Fatahs Yasser Abed Rabbo og tidligere finansminister Salam Fayyad, som forlot Fatah for å danne partiet Den tredje vei. I følge israelsk radio diskuterte Livni mulige framtidige forhandlinger og det arabiske initiativ.

[rediger] Aktuelt

2. mai 2007 ba hun Israels statsminister Ehud Olmert om å få gå av i kjølvannet av offentliggjøringen av Winogradkommisjonens foreløpige rapport. Hun har tilbudt seg å bli leder av Kadima-partiet om Olmert går av.^[2] Men hennes ønske om å gå av ble ignorert av Olmert og hennes avgjørelse om å fortsette i regjeringen har fått mange vanlige israelere til å reagere.^[3]

[rediger] Privatliv

Livni bor i Tel Aviv. Hun er gift og har to barn. Hun er vegetarianer og har hjulpet med å fremme en lov som forbyr dyremishandling.

[rediger] Referanser

^ Behind the Lines: And who, may we ask, is Tzipi Livni? (engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 30. april 2007.
^ Olmert's Survival Prospects Dim Amid Livni Challenge (engelsk). Bloomberg (3. mai 2007).
^ Coalition Keeps Pressure on Olmert (engelsk). Onenews (4. mai 2007).

[rediger] Eksterne lenker

Israels utenriksministre

Moshe Sharett (1948–56) • Golda Meir (1956–66) • Abba Eban (1966–74) • Yigal Allon (1974–77) • Moshe Dayan (1977–79) • Yitzhak Shamir (1980–86) • Shimon Peres (1986–88) • Moshe Arens (1988–90) • David Levy (1990–92) • Shimon Peres (1992–95) • Ehud Barak (1995–96) • David Levy (1996–98) • Ariel Sharon (1998–99) • David Levy (1999–2000) • Shlomo Ben-Ami (2000–01) • Shimon Peres (2001–02) • Benjamin Netanyahu (2002–03) • Silvan Shalom (2003–06) • Tzipi Livni (2006–i dag)

Israels justisministre

Pinchas Rosen (1948–51) • Dov Yosef (1951–52) • Haim Cohen (1952) • Pinchas Rosen (1952–56) • David Ben-Gurion (1956–58) • Pinchas Rosen (1958–61) • Dov Yosef (1961–66) • Yaakov Shimshon Shapiro (1966–72) • Golda Meir (1972) • Yaakov Shimshon Shapiro (1972–73) • Golda Meir (1973–74) • Haim Yosef Tzadok (1974–77) • Menachem Begin (1977) • Shmuel Tamir (1977–80) • Moshe Nissim (1980–86) • Yitzhak Moda'i (1986) • Avraham Sharir (1986–88) • Dan Meridor (1988–92) • David Libai (1992–96) • Yaakov Neeman (1996) • Benjamin Netanyahu (1996) • Tzachi Hanegbi (1996–99) • Yossi Beilin (1999–2001) • Meir Sheetrit (2001–2003) • Tommy Lapid (2003–04) • Tzipi Livni (2004–06)¹ • Haim Ramon (2006) • Meir Sheetrit (2006)¹ • Ehud Olmert (2006)¹ • Tzipi Livni (2006–07) • Daniel Friedmann (2007–i dag)

¹– Helt eller delvis stedsfortreder som justisminister, frem til en annen ble utnevnt

Portal: Israel