Traktaten i Berlin, 1878
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Traktaten i Berlin i 1878 var den endelige avtalen fra kongressen i Berlin (13. juni-13. juli 1878), holdt på initiativ fra Otto von Bismarck, hvor stormaktene Tyskland, Østerrike-Ungarn, Storbritannia, Frankrike, Italia, Russland og Det osmanske riket reviderte traktaten fra San Stefano, signert 3. mars samme år.
Avtalen anerkjente uavhengigheten til fyrstedømmene Romania, Serbia og Montenegro, og autonomien til Bulgaria, selv om den siste forble under formell osmansk overhøyhet, og ble delt i to fyrstedømmer, det egentlige Bulgaria og østre Rumelia, og dermed forkastet russiske planer for et «stor-Bulgaria». Den osmanske provinsen Bosnia-Hercegovina samt det tidligere Sanjak i Novi Pazar ble plassert under østerriksk-ungarsk okkupasjon, selv om de forble formelt en del av Det osmanske riket.
De tre nye uavhengige statene erklærte seg deretter som kongeriker (Romania i 1881, Serbia i 1882 og Montenegro i 1910), mens Bulgaria krevet full uavhengighet i 1908 etter å ha blitt forent med østre Rumelia i 1885. Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia-Hercegovina (som kondominium) i 1908, noe som førte til en stor europeisk krise.
