Tordenskjold-klassen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tordenskjold-klassen bestod av to norske panserskip, bygget i Storbritannia. De to båtene var «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre». Disse er oppkalt etter sjøhelten Peter Wessel, og kongen Harald Hårfagre.
Slagskipene var ment å tjene i kystnære farvann, og var de største norske panserskipene i tjeneste, sammen med Eidsvold-klassen.
Innhold |
[rediger] «Tordenskjold»
[rediger] Historie
«Tordenskjold» heiste flagg den 21. mars 1898 under kommandørkaptein Christoffer Bochlum Mørch. Hun tjente Norge under den første verdenskrig, og ble omgjort til kadettfartøy like etter. Før den andre verdenskrig ble hun tatt ut av aktiv tjeneste, og i 1948 solgt.
[rediger] «Harald Haarfagre»
[rediger] Historie
[rediger] Slagskip mot Sverige
[rediger] Marinen etter konsulatsaken
I 1895 kom det til konflikt mellom den norske og svenske staten, i den såkalte konsulatsaken. Der marinen før hadde lidd under mangel på penger, ble det nå bevilget ekstraordinære midler den 25. juli, som ble brukt til å reise festningsverk og nye skip. Resultatet ble de fire slagskipene «Tordenskjold», «Harald Haarfagre», «Norge» og «Eidsvold». Man produserte også ti torpedobåter av første klasse, tolv av annen klasse.
Innen 1905 bestod marinen av 4 slagskip, 34 torpedobåter, 11 kanonbåter, og 4 monitorer. Forsyningsskipet «Valkyrjen» er også verdt å nevne.
[rediger] Admiralstriden
Det regjerte stor uenighet innad i den norske flåtekommandoen om bruken av de norske styrkene, da Norge erklærte seg uavhengig. Det største problemet var at man på den ene side ikke ønsket å provosere Sverige til krig ved mobilisering av for mange og for store styrker, på den annen at man ikke ville levne tvil om at Norge kunne forsvare seg. Disse var bekymringene henholdsvis til kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, og hans stabssjef kontreadmiral Jacob Børresen, som var meget uenige seg imellom. I denne striden stod de nye slagskipene sentralt.
Det fantes også uenighet angående selve stridstaktikken, skulle det komme til krig: Mens Børresen ønsket å møte den overlegne svenske fienden frontalt og tvinge den til retrett, var Sparre bekymret for slagskipene, og ønsket å holde særlig dem ved Tønsberg, for å hindre landsetting av svenske tropper sentralt. Under Sparre ville skipene bli fordelt på flere styrker, mens Børresen ønsket en stor og sentral styrke. Bakgrunnen for denne striden var at ingen taktikk var utformet for kamp mot svenskene, og at marinen var meget for moderne til at man hadde erfaring med denslags i Norge.
[rediger] Slagskip i trening
Før Norge erklærte seg uavhengig den 7. juni 1905, trente Børresen og Sparre intensivt med slagskip og torpedobåter i Oslofjorden. Nesten tre måneder skulle gå med nesten kontinuerlige øvelser i all slags vær, før deres eskadre ble oppløst 29. juli. Ikke før 13. september ble skipene igjen mobilisert; i mellomtiden hadde svenskene bygget opp sin kampflåte i Göteborg. Ikke før den 14. oktober var krisen løst, slik at skipene, med trøtte besetninger, kunne sendes hjem.
[rediger] Bestykning
Bestykningen bestod av kanoner og Whiteheadtorpedoer, de første i bruk av norske sjøstyrker. Kanonene var mange og av varierende størrelse:
- 2x 21cm hovedkanoner ved baug og akter.
- 6x 12cm sekundærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
- 6x 7,6cm tertiærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
- 6x Ett-pundere, for skyting mot lette mål.
Pansringen var av Harvey-typen, 17,78 cm (syv tommer) tykk langs beltet som løp langs skipssiden ved vannlinjen, og 20,32 cm (åtte tommer) tykk på kanonhusene.
Båtene ble delvis strippet for bestykning før den andre verdenskrig for å lage kanonbatterier. I 1941 eksploderte drivladningen hos en kanon fra «Tordenskjold» på Nesje Fort, og tok livet av 14 tyske mann. Båtene ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten som flytende luftvernbatterier, med kamuflasjefarger og nye navn («Tordenskjold» ble hetende Nymphe).
[rediger] Spesifikasjoner
- Fortregning: 3,852 tonn
- Dimensjoner
- Lengde: 92,66 meter
- Bredde: 14,78 meter
- Dyptgående: 5,38 meter
- Framdrift
- Maskineri: Dampmotor med kullfyring, gav 4,500 HK
- Fart: 16,9 knop
- Besetning: 245 menn
[rediger] Eksterne lenker
http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/22-boerresen1905.htm#_ftn2
