ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Tinkturer - Wikipedia

Tinkturer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tinkturer er den felles betegnelsen på de farger, metaller og pelsverk som benyttes i våpenskjold og heraldikk.

Heraldikkens tradisjonelle farger er: Rødt, grønt, blått, svart og purpur. I tillegg kommer såkalt "naturfarge" og noen farger som er benyttet til visse tider i enkelte land.

Heraldikkens såkalte «metaller» er: Gull og sølv, som kan avbildes som gult og hvitt.

Den tredje kategorien, det såkalte «pelsverk» er: Hermelin (røyskattskinn med haletipper) og gråverk (ekornskinn i stilisert mønster), samt andre dyreskinn som var - eller tenkes å være - festet på skjold.

I de faglig utformete våpenbeskrivelsene, «blasoneringene», brukes bare tinkturenes navn uten nærmere presisering av fargenyanser eller lignende.

Tinkturer er i middelalderen og nyere tid avbildet som rene, klare valører uten nyanser, slik at det ikke skal være tvil om hvilke farger, metaller og pelsverk det dreier seg om. Særlig fra tiden ca 1700-1900 finnes mange våpenavbildninger som avviker fra dette.

På 1600-tallet ble det utviklet et system av skravering med streker og prikker som angir tinkturene, når avbildningene er ensfarget, så som i trykte bøker. Skraveringene kan virke forstyrrende på synsbildet og svekke den kunstneriske behandlingen av våpenmotivet. Derfor anbefales det å være forsiktig med bruken av skraveringene.

Våpen i skjold består i prinsippet bare av figurer formet som tinkturflater. Det vil si at figurenes form blir dannet av fargeflater som blir avgrenset av figurenes silhuett.

Heraldikkens såkalte «tinkturregel» sier i sin enkleste form at i våpen skal det ikke være farge på farge eller metall på metall. Denne regelen gir våpnene best kontrastvirkning og gjør dem best egnet som kjennetegn, men regelen har vært fulgt med vekslende konsekvens og har en del spesielle unntak.

Pelsverk har til dels vært ansett å stå fritt i forhold til tinkturregelen, men i praksis kan de være tilpasset den. Hermelin er normalt hovedsakelig hvitt med små svarte figurer, og gråverk har et slag rutemønster av blått og hvitt.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -