Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jesu fødsel fra San.Maria i Trastevere i Roma

Den tradisjonelle oppfatningen har vært at Jesus fra Nasaret ble født i «år null», et punkt mellom 1 f.Kr. og 1 e.Kr.. Dette lar seg ikke forsvare både i lys av Det nye testamente, andre historiske kilder og eventuelle bidrag fra astronomi.

Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som i dag brukes i det meste av verden.

[rediger] Jesu fødsel og de historiske kildene

Bestemmelsen av når Jesus ble født ble foretatt av den skytiske munken Dionysius Exiguus («Dionysius den korte») i Roma i det 6. århundre. Verdien null var ikke kjent i Europa på det tidspunkt, og hans system baserte seg på at hendelsen fant sted helt på slutten av 1 f.Kr., på et tidspunkt som i dagligtale ofte omtales som «år null». Fra den tid begynte man å regne den kronologiske tid etter Jesu fødsel, mens man tidligere forholdt seg til Romas grunnleggelse (dvs. ab urbe condita eller en gitt hersker).

[rediger] Det nye testamente

Det står fast at Jesus ble født i løpet av keiser Augusti regjeringstid (keiser 37 f.Kr.-14 e.Kr. – alene fra 31 f.Kr.; født 63 f.Kr., sml. Luk 2,1). Etter Matt 2,1 (Sml Luk 1,5) ble Jesus født mens Herodes den store ennå regjerte (37-4 f.Kr.). Herodes døde 750 år etter Romas grunnleggelse (dvs. 4 f.Kr.). Dermed kan vi si at Jesus ble født før år 4 f.Kr., mot Dionysius Exiguus’ datering.

[rediger] Et problem «å regne» med

Problemet oppstår i forhold til de nytestamentlige skrifter i det vi ser på andre opplysninger – og spesielt i forhold til evangelisten Lukas’ beretning. For det første nevner han en census i hele verden, altså et manntall, skatteregister (Luk 2,1f). Denne census som ble foretatt i stor skala vet vi tok sted 4 år e.Kr. i forbindelse med at tetrarken Archelaus avsettelse og Judeas inkorporasjon i provinsen Syria (jf. opprøret som det refereres til i Apg 5,37). Altså er det noe som ikke stemmer.

Og for det andre blir Kvirinius (eg. Publius Sulpicius Quirinius) nevnt som landshøvding (gr hgemoneuein – å være hersker, lede). Kildene forteller at han ikke ble landshøvding eller stattholder (Legatus pro praetore) før i år 6 e.Kr., og foretok således den ovennevnte census i de østlige provinser. Vi kjenner til samtlige som var stattholder før Kvirinius, så vi kan utelukke helt at han var det før 6 e.Kr.

[rediger] Mulige løsninger

De som hevder at det ikke er noen konflikt mellom Lukas’ beretning og de historiske omstendigheter vil betone at for det første var Kvirinius i en rekke andre (større) stillinger før han ble landshøvding. Det innebærer muligens, som ved kongenavn, at man husker den siste tittelen de hadde (konge og ikke kronprins, prins osv.) når de nevnes i historiske bøker (f.eks. «Kong Olav forlot med sin far Kong Haakon Norge fra Tromsø sommeren 1940, etter ...»).

For det andre kan det ikke utelukkes at denne såkalte census var av en mer lokal art, og at historikeren Lukas har blandet kortene. En videre mulighet er at folketellingen ble foretatt over flere år, eller var av forberedende art, før Herodes’ død.

Dermed er det ikke nødvendig å postulere at Lukas, forfatteren av Evangeliet etter Lukas og Apostlenes gjerninger, med overlegg har forfalsket historien. Han har nok heller blandet hendelser i fortiden (han forfattet evangeliet cirka 85 e.Kr., ifølge kritiske forskere). Jesus fra Nasaret ble dermed mest sannsynlig født i tidsrommet mellom 6 og 4 f.Kr.