Svalbard radio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svalbard radio (LGS) var en norsk kystradiostasjon som ligger ved Longyearbyen. Stasjonen som het Spitsbergen radio/LFG inntil 19. september 1925 var den første radiostasjon i artisk område og lå først på Hvalpynten (Finneset) i Green Harbour, den nåværende Grønfjorden. Stasjonen ble 1. april 2006 fjernstyrt fra Bodø radio.

Den 3. mai 1911 vedtok Stortinget at det skulle bygges en radiotelegrafstasjon på Svalbard. Stasjonen fikk navnet Spitsbergen radio og ble plassert på Hvalpynten i Green Harbour (nå Grønfjorden), nærmere bestemt på Finneset like nedenfor Barentsburg. I og med at Spitsbergen på den tid var ingenmannsland ble stasjonen lagt på et område på Hvalpynten som tilhørte et Larvik-selskap. Denne etableringen skjedde fem år før det ble satt i gang norsk kulldrift på Svalbard. De første radiosignalene gikk på lufta 22. november samme år, og Svalbard var knyttet til fastlandet med datidens teleteknologi. En tilsvarende stasjon, Ingøy radio, ble bygget på fastlandet.

Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret til Svalbard radio med kallesignalet LGS. Den 1. september 1930 flyttet stasjonen til Skjæringa i Longyearbyen.

Den langsomme postgangen førte til opprettelsen av radioforbindelse med fastlandet via Ingøy radio/LEI. Spitsbergen radio styrket umiddelbart Norges posisjon på Svalbard som den den første i Arktis. Stasjonen dekket nesten hele Ishavet, og på grunn av den hurtige og stabile forbindelsen med fastlandet formidlet den all kommunikasjon mellom de arktiske områdene og resten av verden. Nesten alle telegrammene den første vinteren gjaldt gruvedriften på øya, men kort tid etter ble stasjonen også benyttet av fangstflåten.

[rediger] Tilkopling til telefonnettet

I mars 1949 ble Svalbard Radio koblet til det innenrikske telefonnettet ved at det ble etablert telefonforbindelse mellom Longyearbyen over Harstad Radio. På slutten av 1970-tallet ble denne forbindelsen avløst da Svalbard radio fikk satellittforbindelse over Eik jordstasjon.

I 1976 flyttet radiostasjonen flyttet fra Skjæringa til tårnet ved Svalbard lufthavn, og Isfjord radio ble fjernstyrt fra Longyearbyen. Kystradiotjenesten ble fra dette tidspunktet utført i kombinasjon med AFIS-tjenesten ved lufthavnen (Longyear Information) av personell rekruttert fra både Luftfartsverket og Telenor. Disse måtte både ha både AFIS-kurs og radiotelegrafistsertifikat, samt ha kurs i værobservasjon fra Meteorologisk institutt. Personalet var administrert av Telenor Nett AS, Kystradio, enten de kom fra Luftfartsverket eller Telenor.

Telegrafitjenesten ved Svalbard radio ble nedlagt den 1. februar 1999. Fra 1. april 2006 ble Svalbard og Isfjord radio fjernstyrt fra Bodø radio som nå fjernstyrer alle kystradioanlegg på Svalbard. Samtidig overtok Avinor lufttrafikktjenesten.

[rediger] Øvrige stasjoner på Svalbard

Den sørligste radiostasjonen på Svalbard, Bjørnøya radio/LJB, etablert i 1919 ble fjernstyrt fra Bodø radio høsten 1996. Isfjord radio/LML på Kapp Linné på sørsiden, lengst ytterst av Isfjorden ble etablert i 1933. Hopen radio/LMR ble opprettet like etter andre verdenskrig, og har i likhet med Bjørnøy radio vært drevet av Vêrvarslinga for Nord-Norge. Den nordligste stasjonen på øygruppen, Ny-Ålesund radio/LJN, ble bemannet fra Svalbard radio når telegrafister i Ny-Ålesund forulykket.

De russiske samfunnene på Svalbard har alle hatt sine radiostasjoner med russiske kallesignaler: Barentsburg radio/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay.