Supermassivt sort hull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne.^[1]

Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 10⁵ til 10¹⁰ (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser. Det er sannsynlig at noen, for ikke å si alle galakser (inkludert Melkeveien) har et supermassivt sort hull i midten. Det er også trolig at to hull kan «samarbeide» i midten av en galakse i en kort periode.

[rediger] Sammenliknet med mindre sorte hull

Supermassive sorte hull har egenskaper som skiller dem fra mindre sorte hull. Gjennomsnittstettheten til et supermassivt sort hull kan være veldig liten. Den kan faktisk være mindre enn tettheten til vanlig luft.

[rediger] Dannelse

Det er mange teorier om hvordan sorte hull av denne størrelsen dannes. Den mest åpenbare er at et vanlig hull har utvidet seg. En annen teori er at stjernestøv med flere hundre tusen solmasser danner en kjempestjerne. Stjernen vil kollapse direkte inn i et sort hull uten en supernovaeksplosjon. Da blir ikke massen skutt ut i rommet eller etterlate seg et sort hull som en rest. Det sorte hullet er alt som blir etterlatt. Det som er vanskelig med å forme et supermassivt sort hull er at det trenger nok masse samlet på et lite nok volum. Det trenger også veldig lite vinklet fremdrift.

[rediger] Supermassive sorte hull utenfor Melkeveien

I mai i 2004 bekjentgjorde Paolo Padovani og hans samarbeidere deres oppdagelse av 30 supermassive hull utenfor Melkeveien som tidligere var ukjente. Oppdagelsen viste også at det er minst dobbelt så mange sorte hull av denne typen enn man trodde før. Den teori som er mest sannsynlig i dag er at alle galakser har et supermassivt sort hull i midten. De fleste er «inaktive» og ikke tiltrekker seg særlig mye masse. 8. Januar 2008, ble et sort hull med den største massen vi har sett hittil, oppdaget. Det har ca. 1.8x10¹⁰ solmasser, og er kjent som OJ287.