Sun King
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sun King er den fjerde sangen på albumet Abbey Road som The Beatles utga i 1969.
«Sun King» er den første sangen av den endelige medleyen, selv om den er i forskjellig tone og takt. Lyrikken som starter sangen er det samme som tittelen og lyrikken til «Here Comes the Sun», men med ordet ‘King’ satt inn etterpå, selv om «Here Comes the Sun» er skrevet av George Harrison, mens «Sun King» er skrevet av John Lennon. Teksten er surrealistisk. Det var McCartney som kunne endel spansk, og som gav Lennon de ordene han trengte til sangen.
-
- Here comes the sun king
- Here comes the sun king
- Everybody's laughing
- Everybody's happy
- Here comes the sun king
Senere går sangen over i moll med et orgel i bakgrunnen og vokalen bryter inn i en merkelig blanding av romanske språk som italiensk, spansk og portugisisk, mer sangbart enn meningsfylt:
-
- Quando paramucho mi amore de felice carathon
- Mundo paparazzi mi amore cicce verdi parasol
- Questo abrigado tantamucho que canite carousel
Den siste setningen av typisk Lennonsk lyrikk-nonsens, Cuesto obrigado, tanta mucho, que carousel, kan forsøksvis oversettes med følgende engelsk: This Thanks, Very Much, Cake and Eat It, Dearest Sun. I den grad selve Sun King kan meningsfullt identifiseres, er det Louis XIV av Frankrike, også kalt ‘Solkongen’. Han var konge i 74 år.
Sangen er i en tredelt harmoni mellom John Lennon, Paul McCartney og George Harrison, tilsvarende hva som ble gjort på sangen «Because» fra tidligere på albumet. På slutten av sangen stopper musikken brått når Ringo Starrs trommefyll leder inn på neste sang: «Mean Mr. Mustard».
