Sugesnabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sugesnabel (proboscis) er snabelen, eller de forlengede munndelene til visse insekter. Særlig den lange sammenrullede snabelen hos sommerfugler, omtales som sugesnabel. Andre grupper insekter, som sikader, plantelus, teger og enkelte tovinger har munndeler som er omdannet til kortere «snabler». Insekter som har sugesnabel er avhengig av flytende føde, de mangler kjever.

Snabelen hos elefanter kan av og til kalles sugesnabel.

Navnet kommer av gresk, og er satt sammen av to ord. Pro, som betyr før eller foran, og boskein, som betyr «å spise».

[rediger] Munndelene

Den opprinnelige munnen hos vingede insekter er bitende og er plassert på fram eller undersiden av hodet. Munnenes viktigste deler består av de skarpe og kraftig kitiniserte overkjevene (mandibler). Under disse ligger underkjevene (maxillene). Underleppen (labium) lukker munnen. Overleppen (labrum) er ofte stor og dekker de andre munndelene. Tungen, eller et tungelignende organ (hypopharynx) er festet øverst inne i munnhulen. Hos enkelte grupper insekter er disse munndelen omdannet til en sugesnabel som er egnet til å stikke eller suge.

[rediger] Stikkende og sugende munndeler (snabel)

Stikkende munndeler er vanligvis omdannet fra tungen, over- og underkjevnen. Men det er flere variasjoner.

Hos noen tovinger er de stikkende munndelene omdannet fra underleppen, mens kjevene er reduserte.

Hos teger, sikader og plantelus består munndelene av kjevene. Disse er omsluttet av underleppen.

Hos enkelte av de blodsugende tovingene er det overleppen som omslutter sugesnabelen. Hos stikkeflue og tsetseflue er snabelen dannet av tungen, over- og underleppen.

Den lange sugesnabelen hos sommerfugler er festet under og mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, når den ikke er i bruk.

Bier har bitende munndeler, mens tungen er ekstra utviklet og lang.