St. Olavs plass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Olavs plass | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn: | St. Olavs plass (1–5) |
| Bydel: | St. Hanshaugen |
| Kommune: | Oslo |
| Kommunenr: | 0301 |
| Navngivning: | 1864 |
| Navnebakgrunn: | Kong Olav den Hellige |
| Tilstøtende: | St. Olavs gate, Langes gate, Munchs gate, Universitetsgata |
| St. Olavs gate St. Olavs plass Staffeldts gate |
|
St. Olavs plass (1-5, 2)[1] er en plass i Oslo. Plassen ligger i krysset St. Olavs gate, Munchs gate, Langes gate og Universitetsgata. Den fikk sitt navn 1864 og er oppkalt etter Olav den hellige (995–1030)
Plassen ble regulert i forbindelse med utbyggingen av Meyerløkka etter en plan av senere stadskonduktør, arkitekt Georg Andreas Bull. Den er formet som en litt irregulær femkant, med fem gater strålende ut fra hvert hjørne, hvorav St. Olavs gate er gjennomløpende. Midt på plassen ble det anlagt et basseng med en fontene av støpejern. Arkitekt G. A. Bull kjøpte hjørnetomten (nr. 1) mot nordvest og oppførte sin private bolig her. Bygårdene som ellers lå ut mot plassen, fikk brede fasader som bidro til å avgrense den som plassrom.
Av gårdene rundt plassen er bare St. Olavs plass 2 i behold. Denne fornemme bygården, som danner fondmotiv for Universitetsgaten, ble oppført i 1872 av eiendomsspekulanten Olaus Johnsen. Han var byggherre for et titalls leiegårder på Meyerløkka og bodde selv i en leilighet i denne gården.
I etterkrigstiden er plassens monumentale virkning blitt sterkt redusert av at bassenget og fontenen er fjernet, og særlig av at Helserådets nybygg på nr. 5 ble oppført uten fasade mot plassen, etter utvidelse av gatene på begge sider.
[rediger] Referanser
- ^ Oslo kommune – Gatenavn. Oslo kommune. Besøkt 16. januar 2007.
