Sortland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler Sortland i Vesterålen. Se også Sortland (andre betydninger).

Koordinater: 68°41′46″ N 015°24′43″ Ø

Sortland
Basisdata
Kommunenummer	1870
Fylke	Nordland
Adm.senter	Sortland
Areal	713 km²
Befolkning	9 678 (2008)
Målform	Nøytral
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Svein Roar Jacobsen (AP) (2007-2011)
Sortland på Commons

Sortland er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen har 9678 innbyggere (pr januar 2008) og omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.

Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.

De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.

Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Småbyen hadde 4620 innbyggere i 2005. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. Dette prosjektet er imidlertid omstridt blant innbyggerne på Sortland. I dag er det et titalls bygninger i sentrum som er blå.

Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene. Økningen har imidlertid stoppet noe opp, og folketallet gikk tilbake med 25 personer fra 2007 til 2008.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 3 Kommunikasjon 4 Næringsliv og sysselsetting 5 Utdanning, sport og kultur 5.1 Tusenårssted 6 Kirke 7 Samisk aktivitet 8 Se også 9 Kjentfolk med tilknytning til Sortland 10 Eksterne lenker 11 Referanser

[rediger] Historie

Sortland regnes gjerne gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på Tore Hunds bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.

Da Formannskapslovene ble vedtatt i 1837, var Sortland en del av Hadsel prestegjeld, og ble dermed en del av Hadsel formannskapsdistrikt. Sortland ble i 1841 skilt ut fra Hadsel som eget formannskapsdistrikt (senere herred, i dag kommune). Sortland kommune besto da av områdene på begge sider av Sortlandssundet; på Langøya fra Rise i sør til Bremnes i nord, og på Hinnøya fra Fiskfjorden i sør til Forfjorden i nord. I 1963 ble bygda Holm overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre Eidsfjord overført fra Hadsel kommune til Sortland. I 2000 ble Godfjorden overført fra Kvæfjord kommune til Sortland kommune.

Tettstedet Sortland har vokst jevnt og trutt siden 2. verdenskrig. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i Vesterålen.

Sortland utnevnte seg selv til by i 1997, etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket. Bystatusen har hatt liten praktisk betydning, men den har nok hatt litt betydning for selvfølelsen til innbyggerne i kommunen.

[rediger] Geografi

Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av Langøya har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av Hinnøya langs Sortlandssundet, fra Sigerfjord og nordover. Vestsiden av Eidsfjorden og Hinnøya fra Sigerfjord og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er Møysalen på Hinnøya, 1262 m.o.h. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen, mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet Ræka, 607 m.o.h.

I Forfjorddalen på grensa til Andøy finnes en fredet ur-furuskog. Noen av furutrærne der er over 700 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på Langøya, har det de siste årene blitt plantet gran. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.

Sortland har midnattsol mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattsola i kommunen er Sortlandsbrua, Ramnflauget, Godfjorden, Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.

På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med korallsand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I Godfjorden er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i Godfjorden er også et godt egnet sted for kiting.

[rediger] Kommunikasjon

Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier. Riksvei 85 (tidligere europavei 10) kommer østfra gjennom Langvassdalen i Kvæfjord til Strand. Den tidligere strekningen på E10 mellom Fiskebøl/Melbu og Sortland er i dag en del av riksvei 82. Denne riksveien fortsetter via Sortlandsbrua til Andøya. Riksvei 82 går fra Sortlandsbrua til Andøya. Riksvei 820 går fra Sortland via Vikeidet og Frøskeland til Bø. Fra Frøskeland går riksvei 821 til over Frøskelandseidet til Myre. Riksvei 822 går fra Langvassdalen via Blokken til Kaljord i Hadsel. Det går også veier inn Hognfjorden til Godfjorden (Hognfjordveien), til Bremnes og Holm, fra Storvika til Kavåsen og Smines i Øksnes, på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til Sandnes i Hadsel, over skaret fra Sortland til Holmstad, og fra Reinsnes til Stamnes. Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal. Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise, etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden. Veien gjennom Osvolldalen til Sørfjorden er nå privat. Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til Gombogen i Kvæfjord. Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside. Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget, men den veien ble i stedet lagt om Auenfjorden i Øksnes.

Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen, og ikke minst i Sortland. Sortlandsbrua over Sortlandssundet mellom Langøya og Hinnøya ble åpnet i 1975. Samme år ble Kvalsaukan-brua over Hognfjorden åpnet. I 1983 åpnet Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru over Djupfjorden. Høsten 1995 åpnet Sigerfjordtunnelen og veien i Kjerringnesdalen, og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i Sigerfjorden. Viktige for Sortland er også Andøybrua (åpnet 1974), Hadselbrua (åpnet 1978) og Ryggedalstunnelen (Bøtunnelen) (åpnet 1980), selv om disse ikke ligger i Sortland kommune.

Sortland er anløpssted for Hurtigruta. Hurtigruta anløper klokka 14.00 på sør og klokka 03.00 på nord.

Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på Skagen ved Stokmarknes, ca 20 minutter fra Sortland sentrum. Mange reiser også via flyplassen på Evenes, knappe 2 timer fra Sortland sentrum. Det går flybuss til begge flyplassene.

Transportskapet Veolia har overtatt Nordtrafikk (tidligere Vesterålens Trafikklag. Nordtraffik hadde hovedkontor på Sortland, og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom 1990 og 2001, deriblant Lofoten Trafikklag og Harstad Oppland Rutebil. I oktober 2006 ble Nordtrafikks buss- og ferge-/lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av Veolia Transport. Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet Vestfjord Buss^[1], mens bussdriften i Troms skal drives under navnet Hålogaland Buss. Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet Helgelandske, et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i 2005.^[2][3]

[rediger] Næringsliv og sysselsetting

Sortland er handelssenter for Vesterålen. Tettstedet har mange butikker, og handelen pr innbygger er større enn selv i Bodø og Tromsø. Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen, men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken.

Gilde Norsk Kjøtt BA - Region Nord har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland.

Kystvaktbasen for Nord-Norge ligger på Sortland. Den ble åpnet i 1984. Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland.

Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv. Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland - Sortland Hotell (tidligere Sortland Nordic Hotel), Strand Hotell, Sortland Camping & Motell som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland. Det eksisterer planer om å bygge et nytt hotell og konferansesenter ved Hermetikkfabrikken.

Sortland er en jordbrukskommune, med gårder spredt over store deler av kommunen, og særlig på Langøya.

Eidsfjorden var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder. Det store sildefisket er for lengst historie, men det finnes fremdeles fiskere i Sortland, selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen. Tradisjonelt har fiskarbonden vært vanlig, med kombinasjon av fiske og gårdsdrift.

En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er Vesteraalens Hermetikkfabrikk. Den ble etablert i 1912, og er nok mest kjent for hermetikkboksene med Vesteraalens fiskeboller.

Miljøselskapet Reno-Vest IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen. Selskapet har administrasjonskontor i Ramnflauget i Sortland, gjenvinningsstasjon samme sted, og en søppelplass på Bremnes.

(Bladet) Vesterålen er den største avisa i Vesterålen, og har base på Sortland.

Nettavisa Vesterålen Online ble startet i Bø, men har i dag hovedbase på Sortland.

Opplysningen 1881 har et av sine større avdelingskontorer her, med ca 100 ansatte.

På Sortland finnes kommunens eneste postkontor, etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca 1990 og utover. Tidligere har det vært postkontor på Jennestad, Frøskeland, Kleiva, Maurnes, i Sigerfjorden, Blokken, Reinstad og Mehus i Godfjorden.

[rediger] Utdanning, sport og kultur

Sortland har videregående skole. På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole (nå Sortland videregående skole, avdeling Kleiva). Maskinførerskolen på Vikeid ble endelig nedlagt sommeren 2005. Sortland kommune har barneskoler på Sortland (to), Jennestad, Holmstad (kombinert barne- og ungdomsskole), Holand, Strand, [Maurnes] og i [Sigerfjord]. Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i 2005, og elevene der går på skole på Hennes i Hadsel. Ungdomstrinnet har skole på Sortland, i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på [Holmstad]. Skolen i Godfjorden ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole.

Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland. Sortland idrettspark er hjemmebane for Sortland IL, og har også løpebane for friidrett. Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland, og på Maurnes. Gamle Sortland stadion er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper. Sortland har idrettshall med svømmebasseng. På Sortland finnes også en tennisbane, bowlinghall og treningssenter. Sortland Orienteringslag har orienteringskart flere steder i kommunen. I Ånstadblåheia er Vesterålens eneste alpinanlegg. Det finnes flere lysløyper i kommunen. På Kjerringnes er Vesterålens eneste golfbane. I Sandstranddalen er en skytebane. Sortland hadde for øvrig Landsskytterstevnet i 1925, på en bane som i dag er dekket av boligfelt. På Jennestad er en treningsbane for travsport, men den er dessverre lite i bruk.

Andre idrettslag i kommunen er SFK Ajaks på Kleiva, IL Holmgang i Hognfjorden, Nord/Sprint IL på Holmstad og Sigerfjord IL.

Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag, som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen. Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år. Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge.

Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen. Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe.

Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland, og Lihallen Kulturgård i Sigerfjord.

Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år på Sortland, og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet.

Sortland har også musikkskole, og musikklinje ved Sortland Videregående Skole. Sortland Musikkforening har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år. Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv, og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Minnelunden - den gamle kirkegårdstomten. Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen, og er derfor fredet. Den gamle kirkestuen, som opprinnelig sto i gaten like ved, er flyttet hit. Kirketårnet, som hørte til gamle Sortland kirke, er plassert i inngangen til Minnelunden, og markerer hvor de første gudshusene stod. Gamlekirken ble tatt ned, da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i 1901.

I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse, som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring.

Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet, i form av grusganger, avdekking av gammel kirkegårdmur med mer.

Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet «...om en tårnene faller» og til årlige friluftsgudstjenester.

[rediger] Kirke

Sortland kommune har 3 kirker: Sortland kirke (fra 1901), Sigerfjord kirke (fra 1933) og Indre Eidsfjord kirke (fra 1970) på Holmstad.

På Sortland finnes 3 kirkegårder. Dessuten finnes det kirkekårder på Maurnes, i Bogen, i Godfjorden (2), på Dalsand i Sigerfjord (2) og på Holmstad.

Sortland, Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i 2005 slått sammen til ett sogn.

[rediger] Samisk aktivitet

Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune, men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen, også i Sortland. I dag (2008) driver fremdeles en samisk familien med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya. Tidligere var det også reindrift på Langøya, men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972. I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden. Det antas at stedsnavn som Kjerringvika (i Eidsfjorden), Kjerringnes og Gåsfjorden/Gåsbøl kan ha samisk opphav, i tillegg til at stedsnavn med «Finn» i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet.

[rediger] Se også

• Den blå byen ved sundet
• Idrettslag i Sortland
• Vesterålen
• Vesterålsbruene
• Sortland Rockeklubb
• Sortland bygdebok

[rediger] Kjentfolk med tilknytning til Sortland

• Evald Hansen (død 1943), krigshelt
• P.C. Reinsnes (1904-1976), mangeårig ordfører og stortingsmann
• Hill-Marta Solberg (1951-), politiker
• Lars Saabye Christensen (1953-), forfatter bosatt i Sortland i flere år
• Arnt Stefansen (1953-), NRK-journalist og forfatter
• Tord Bertinussen (1956-), tidligere NRK-journalist, blant annet i TV-sporten og NRK Nordland distriktsnyhetene
• Sivert Høyem (1976-), sanger i rockegruppa Madrugada
• Simen Vangen (1976-), tidligere trommeslager i rockegruppa Madrugada

[rediger] Eksterne lenker

• Sortland kommunes offisielle hjemmeside
• Kommunefakta fra Statistisk Sentralbyrå
• Kultur i Sortland på kart fra Kulturnett.no

[rediger] Referanser

1. ^ Pr. mai 2008 kjører imidlertid Nordtrafikks busser ennå uten noe navn på transportselskapet på bussene.
2. ^ Vesterålen Online: Nordtrafikk blir "Vestfjord buss"
3. ^ Harstad Tidende: Hålogaland Buss er ny-navnet