Sonny Stitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edward «Sonny» Stitt (født 2. februar 1924 i Boston, død 22. juli 1982 i Washington)^[1] var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av bebop-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.

Etter oppvekst i Michigan spilte han i New York City under Stan Getz og Dizzy Gillespie (platedebut, 1945), Tiny Bradshaw og Billy Eckstine (1943-47). Han ga ut Sonny Stitt With Bud Powell and J. J. Johnson (1949) og Sonny Stitt sits in with the Oscar Peterson Trio (1957). Med Sonny Rollins og Dizzy Gillespie utkom Sonny side up (1957). Det langvarige samarbeidet med sakskompis Gene Ammons innbefattet besetninger i Chicago (1950-) og utgivelser som Boss tenors (1961) og Boss tenors in orbit (1963).^[2] Utgivelsen Salt and pepper med Paul Gonsalves kan også nevnes.^[3] Forøvrig spilte han på 50-tallet med Eddie Davis, Thad Jones og en ung Chick Corea, før han ble med i Miles Davis' band (Live at Stockholm, 1960). Stitt besøkte Moldejazz (1963) og ga ut det kjente og Grammy-nominerte^[4] Tune up! (1972). Han var tidlig bruker av elektrisk saksofon (variton), spilte i Giants of Jazz (1971-72), samt gjenbesøkte Moldejazz (1981), kort tid før hans tidlige bortgang (hjerteinfarkt).