Dizzy Gillespie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Birks Gillespie (født 21. oktober 1917 i Cheraw, South Carolina, død 6. januar 1993 i Englewood, New Jersey). Dizzy Gillespie var en amerikansk trompetist, orkesterleder, vokalist og komponist. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Innhold |
[rediger] Musikkstil
John Birks «Dizzy» Gillespie var en av hovedpersonene i jazzens utvikling på 1940-tallet. Med sin rytmiske og harmoniske oppfinnsomhet lyktes han i å endre jazzens språk til et mer moderne uttrykk som slo svært godt an verden over.
Sammen med Charlie Parker (saksofon), Bud Powell (piano) og Kenny Clarke (trommer) ble han regnet for å være en av frontfigurene i den nyskapende stilen, bebop. Dette er en type jazzmusikk som består av raske, kompliserte og ofte asymmetriske melodier.
[rediger] Historie og musikalsk utvikling
Den unge Gillespie fikk sin musikalske utdanning fra naboer og på grunnskolen. Etter å ha spilt piano en stund valgte han trompet som sitt instrument. Han fikk aldri noen formell undervisning på instrumentet, og var dermed å betrakte som selvlært. Dizzy Gillespie slutta på ungdomsskolen, som mange andre, for å jobbe på en bomullplantasje under depresjonstida. I 1935 flytta han tilbake til Philadelphia for å være sammen med mora. Etter noen dager fikk han jobb i Frankie Fairfax band der han fikk kallenavnet sitt: Dizzy.
I mai 1937 spilte Dizzy Gillespie inn sin første plate. Etter dette flytta han til New York. Her fikk han spille med Cab Calloway's band. Dette var gjennombruddet hans som trompetsolist.
[rediger] Dizzy som person
I ungdommen var Dizzy Gillespie en opprører, en rebell. Som voksen var han svært opptatt av å støtte ideelle politiske saker som f.eks raseintegrasjon. Biografen Alyn Shipton mener denne endringa i karaktér i stor grad skyldes Gillespies sterke gudstro og støtte til trosretninga Bahá'í-troen fra slutten av 1960-tallet.
I 1989, i en alder av over 70 år, etablerte han De forente nasjoners orkester.
[rediger] Bøker
- Groovin' High. The Life Of Dizzy Gillespie. Alyn Shipton ,1999
