Sollys
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen. På jorden blir sollyset filtrert gjennom atmosfæren, og solstålingen blir synlig som dagslys når solen er ovenfor horisonten. Dette skjer vanligvis i løpet av timene på dagen. Ved polene på sommeren kan sollys også forekomme i løpet av natten, og på vinteren er det mulig at sollyset ikke forekommer i hele tatt. Når direkte solstråling ikke blir blokkert av skyer, blir det hva de fleste gjenkjenner som sollys, nemlig en kombinasjon av skinnende lys og varme. Strålevarme direkte produsert ved strålingen fra solen er forskjellig fra økningen i atmosfærisk temperatur fra strålevarme fra atmosfæren ved solens stråling. Sollys kan bli målt ved å bruke en sollysmåler.
Verdens meteorologiorganisasjon definerer sollys som direkte stråling fra Sola målt på bakken av minst 120 W·m−2.
Direkte sollys gir opplysning av omtrent 93 lumen per watt av elektromegnetisk kraft, inkudert infrarød stråling, synlig lys og ultrafiolett stråling.
Solskinn er katalysatoren i plantenes fotosyntese.
[rediger] Livet på jorden
Så å si alt liv på jorden er avhengig av lys fra solen for å leve. De aller fleste autotrofe organismer, som planter, bruker sollysenergien til å omdanne luft til enkle sukkerarter, det som er kjent som fotosyntesen. Disse sukkerartene blir videre brukt til å bygge større og mer avanserte sukkerarter som får planten til å vokse. Heterotrofe organismer, altså dyr, bruker sollys indirekte ved å konsumere autotrofe organismer, eller produkter av disse, som andre heterotrofe organismer. Sukkerne og andre molekylære deler som produseres av de autotrofe blir da brutt ned, frigjør lagret solenergi, og gir heterotrofene energien de trenger for å overleve. Denne prosessen er kjent som celleånding.
I oldtiden begynte mennesker å utvikle denne prosessen ved å lage andre bruksområder av plante- og dyredeler. For eksempel brukte de dyreskinn som klær til varme, og våpen av tre til å jakte med. Disse evnene gjorde at mennesket kunne høste mer av sollyset enn hva som var mulig gjennom glukosen alene, og menneskebefolkningen begynte å vokse.
I løpet av den neolittiske revolusjonen hjalp temmingen av dyr og planter til å øke menneskets tilgang til solenergi. Mark som ble brukt til jordbruk ble beriket med plantedeler uegnet som menneskeføde, hvilket ga sukker og næringsstoffer til fremtidig jordbruk. Dyrene som tidligere bare hadde gitt mennesker kjøtt og redskaper etter de ble drept, ble nå brukt til arbeid imens de levde, hvor de levde på gress som var uspiselig for mennesker.
De nylige oppdagelsene av kull, petroleum og naturgass er moderne forlengelser av denne prosessen. Disse fossile brennstoffene er rester av eldgamle plante- og dyredeler som ble bygd opp av solenergi, og siden fanget inni jorda for millioner av år. På grunn av at disse fossile brennstoffene har vært lagret over så lang tid, har det gitt mennesket muligheten til øke produksjonen og bruken av primærenergi. Siden mengden av fossile brennstoffer er begrenset, kan ikke dette fortsette i evig tid, og det er ulike teorier om hva som kommer til å skje i neste tidsepoke.
[rediger] Se også
- Sol
- Lys
- Atmosfæren
- Fargetemperatur
- Crepuscular rays, stråler av sollys som synes å stråle fra et enkelt punkt på himmelen.
- Electromagnetic radiation and health
- Fraunhofer linje
- Solvinkelens effekt på klima
- Lysstråle
- Liste over lyskilder
- Månelys
- Over-illuminasjon
- Ozonhull
- Photic sneeze reflex
- Vinterdepresjon
- Solstråling
- Solbrenthet
- Solskjerm
- Sesong
- Solstråle
- Hudfarge
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
