Horisont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Horisont.

Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen. Mer presist er det linjen som deler alle retninger du kan se i inn i to kategorier, det som er på jorden og de som ikke er det. Mange steder er den sanne horisonten blokkert av trær, bygninger fjell og lignende. Skille mellom himmel og jord blir da kalt den synlige horisonten.

Når man er på et skip på havet er den sanne horisonten helt tydelig. Historisk sett har avstanden til den synlige horisonten vært svært viktig, da den representerte den maksimale avstanden for kommunikasjon før utviklingen av radio og telegrafen. Selv i dag, når piloter ikke bruker instrumentflyvning, er den synlige horisonten viktig. Piloten bruker da en teknikk hvor hun bruker forholdet mellom flyets nese og horisonten for å styre flyet.

I astronomien er horisonten det horisontale planet (gjennom øynene) til den den som ser. Her er det altså ikke en synlig linje, snarere et punkt som ligger i 0° vinkel fra tilskueren.

[rediger] Avstanden til horisonten

Tre typer horisont.

Avstanden d i kilometer til den sanne horisonten på jorden er omtrent

$d = \sqrt{13h},$

hvor h er øynenes høyde over bakken i meter. Eksempler:

Står du på bakken med øyehøyde h = 1.70 m vil horisonten være 4.7 km unna.
Står du i et tårn på 100 m vil horisonten være 36 km unna.

For å beregne avstanden til et tårn, en skipsmast eller et fjell som synes over horisonten, legg til avstanden til horisonten for objektets høyde. For eksempel, hvis du står på bakken med h = 1.70 m kan du se, om været tillater det, toppen av et 100 meter høyt tårn på 4.7 + 36 ≈ 41 kilometers avstand.

[rediger] Horisontens krumning

Fra et punkt litt over bakken vil horisonten fremstå som litt buet. Det geometriske forholdet mellom denne synlige krumningen, $κ$ , observasjonshøyden h og jordens radius R er:

$\kappa=\sqrt{\left(\frac{R+h}{R}\right)^2-1}\ .$