Sneller
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sneller | |
|---|---|
 Engsnelle |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equisetum, Equisetaceae, Equisetales, Equisetopsida, Equisetophyta [Equisetatae, Sphenophyta, Articulatae] |
| Norsk(e) navn: | sneller, snellefamilien, snelleplanter, kjerringrokker |
| Hører til: | karplanter, landplanter, planter |
| Antall arter: | 16 |
| Habitat: | terrestrisk til limnisk |
| Utbredelse: | kosmopolitisk |
| Arter: |
|
Sneller (latin: Equisetum) er flerårige karplanter som vokser mest på fuktig jordsmonn, noen arter til og med i vann. Sneller består av karakteristiske leddede stengler. Bladene danner uskinnbarlige slirer ved leddenes avslutninger. Noen arter har også kranser med sidegrener rett under slirene.
Dagens 18 arter av sneller er den eneste overlevende resten av en stor plantegruppe som dominerte skogene i perm- og karbontiden. Disse tidligere snelleplantene ble opptil 30 m høye trær med 1 m stammediameter, og utgjorde et stort bidrag til dagens steinkullforekomster.
Sneller formerer seg både vegetativt ved knoppskyting fra jordstengler, og kjønnet gjennom sporer. Det forekommer både stor- og småsporer (heterospori), som dannes i sporehus enten i toppen av de vanlige stenglene, eller på spesielle forplantningsstengler som ikke er grønne.
Sneller er også mye brukt i både skole- og folkemedisin.
Planten som kalles hestehale (Hippochaete) har av og til blitt forvekslet med sneller, men den er en helt annen plante. På engelske kalles derimot både sneller (Equisetum) og hestehale for Horsetail, slik at de to artene blandes sammen språklig sett.
