Slaget ved Sedan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Sedan 1. september 1870 avgjorde på mange måter utfallet i den fransk-preussiske krigen, selv om det skulle gå ytterligere 9 måneder før endelig fredsslutning. Den franske kommandanten Mac-Mahon hadde egentlig ikke planlagt et slag ved Sedan, men omstendighetene gjorde at han til slutt ikke hadde noe valg. Mac-Mahon ble skadet tidlig om morgenen 1. september og hans etterfølger Ducrot trodde fremdeles at de kunne komme seg vekk fra Sedan via Mezieres. Like etter dukket general Wimpffen opp med fullmakt fra Paris til å ta over kommandoen. Han bestemte seg straks for å avslutte forberedelsene til et tilbaketog og ville kjempe slaget. Det viste seg snart at franskmennene var sjanseløse til å vinne slaget, omringet, for få soldater og tyskernes overlegne artilleri gjorde sitt til at de rundt klokken 16.00 måtte heise det hvite flagget og hele Chalons-armeen med Napoleon 3. i spissen måtte dagen etter gå i krigsfangenskap.Det var riktignok ingen billig seier, tyskerne tapte 9000 soldater mens franskmennene tapte 17 000 og 104 000 ble krigsfanger.