Slaget ved Poitiers (1356)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Poitiers den 19. september 1356 ble et katastrofalt nederlag for den franske kongen Johan II i hundreårskrigen mellom Frankrike og England.

Engelske tropper under Edvard III sin eldste sønn Edvard, Den svarte prinsen, ble forfulgt av de trolig i svært overlegne franske styrkene. I nærheten av Poitiers inntok engelsmennene en sterk stilling i en vingård omgitt av hekker og buskas som ytterligere ble befestet med graver og palisader der de franske ridderne ble hindret og ble lette mål for de engelske bueskytternes piler. Den største delen av de angripende ridderne ble nedkjempet eller tatt til fange. Fra forsvar gikk engelskmennene over til et voldsomt angrep med ryttere mot det franske fotfolket på sletten. De gjorde bare svak motstand før de flyktet.

Utenom den franske kongen og hans yngste sønn hadde 2 000 franske riddere og adelsmenn samt et enda større antall menige krigere kommet i fiendens vold. På grunn av at Den svarte prinsen her var for svak til å kunne dra noen videre fordel av sin lysende seier, trakk han seg tilbake til Bordeaux med rikt bytte.

Johan II, som ble tatt til fange, måtte for å bli sluppet fri betale en stor løsesum samt inngå den for Frankrike ydmykende avtale i Brétigny i 1360.

Dette var det andre store slaget under hundreårskrigen hvor langbuen triumferte over armbrøstskyttere og riddere i tunge rustninger. Det første slaget stod ved Crécy i 1346, det tredje ved Agincourt i 1415.