Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Arausio fant sted den 6. oktober 105 f.Kr., mellom byen Arausio og elven Rhone. Slaget stod mellom de migrerende stammene kimbrerne og teutonerne, og den romerske republikk, under ledelse av prokonsulen Qintus Servilius Caepio og konsulen Gnaeus Mallius Maximus. Bitter strid mellom de to romerske kommandantene førte til at de to romerske hærene ikke samarbeidet, noe som endte katastrofalt for de romerske styrkene. Romerne mistet rundt 80 000 soldater; i tillegg til tjenere og andre folk som var med i hæren, er tapet estimert til rundt 112 000. Nederlaget gav Gaius Marius muligheten til å gjennomføre sine militære reformer i henhold til rekruttering og organisering av hæren.