ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Skjold (beskyttelse) - Wikipedia

Skjold (beskyttelse)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjold ble brukt under antikken og middelalderen til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc. Skjoldene, i likhet med øvrig rustning, mistet sin betydning ved introduksjonen av skytevåpen.


Innhold

[rediger] Gresk Periode

[rediger] Hoplon

Noe ukorrekt navnet på det sirkulære skjoldet som greske hoplitter benyttet fra omkring 500 f.kr. Skjoldet var stort og i den tette linjeformasjonen ble skjoldet plassert slik at det beskyttet sidemannen. Skjoldet hadde en viktig symbolsk betydning foruten å gi forsvar. Den personen som ikke vendte hjem med sitt skjold i behold ble betraktet som en desertør.

[rediger] Romersk Periode

[rediger] Romerske infanteriskjold

Romerske scuta brukt for å danne testudo, skilpaddeformasjon.
Romerske scuta brukt for å danne testudo, skilpaddeformasjon.

De romerske legionærer brukte i siste del av republikken og den første delen av keiserriket en type standariserte rektangulært skjold, kalt (scuta). Skjoldet hadde håndgrepet på midte, dekket av en skjoldbule og var bygd opp av en treramme som var overtrukket av lintøy eller lær og gjerne forsterket med metallkanter. Scutaene utviklet seg fra store ovelskjold. De tidlige utgavene så ut som et buet ovelskjold med øvre og nedre del skåret av. Siden ble også sidekantene rette, og skjoldet utviklet seg til firkantede skjoldene man kan se på trajansøylen og andre romerske monumenter.

Skjoldet kunne også være i en flat oval utgave. På romerske omumenter er disse skjoldene gjerne brukt av leietropper.

I de siste århundrene av imperiet gikk legionærene over til i bruke runde skjold, ofte ganske dype. Disse minner mye om hoplon-skjoldene grekerene hadde brukt.

[rediger] Middelalderen

Det vanlige skjoldet i vest-Europa i tidlig middelalder var av tre. Det var rundt, med en skjoldbule i midten for å beskytte hånden. Slike skjold har bl.a. blitt funnet i Gokstadskipet, som er fra 900-tallet. Ellers har vi overlevert illustrasjoner i gamle manuskripter. Noen av disse illustrasjonene tyder på at noen angelsaksiske skjold var buet, men ingen arkeologiske funn støtter teorien. Slike runde treskjold ble brukt i skjoldborger, dvs. formasjoner med rekker av skjold side ved side.

militærstubb
Denne militærrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -