Sjako
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjako er en høy, stiv, sylinderformet eller svakt konisk militærlue, ofte av filt, med skygge. Den var særlig vanlig som uniformsplagg på 1800-tallet og ble innført i det norske infanteriet fra 1810. Sjakoen ble båret både i krig og parader og ble mot slutten av århundret erstattet av lavere kepier, kasketter og myke skyggeluer, og etter hvert av hjelm i strid og bereter og båtluer ellers.
Ordet sjako kommer via fransk shako fra ungarsk csákó.
[rediger] Se også
- Kepi
- Kaskett
