Sigdmøll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigdmøll | |
---|---|
sigdmøll (Ypsolopha scabrella). |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Ypsolophidae Guénée, 1845 |
Norsk(e) navn: | sigdmøll |
Hører til: | Yponomeutoidea, Ditrysia, Heteroneura, sommerfugler, insekter |
Antall arter: | ca. 200, 43 i Europa, 14 funnet i Norge |
Habitat: | terrestrisk, larvene på planter |
Utbredelse: | Palearktiske region, nordvestre India, innført til USA |
Delgrupper: |
|
Sigdmøll (Ypsolophidae) er en gruppe av sommerfugler som tilhører overfamilien Yponomeutoidea. De ble tidligere regnet til den store familien spinnmøll (Yponomeutidae), men det er i dag vanlig å regne dem som en egen familie. Med et par unntak lever sigdmøllene bare i den Palearktiske region.
Innhold |
[rediger] Utseende
Små til middelsstore (vingespenn hos nordiske arter 9 - 33 mm) møll, ofte brun- eller gråaktige. De to underfamiliene ser ganske ulike ut. Underfamilien Ypsolophinae er slanke møll som kjennes på svært lange, fremoverrettede palper. Antennene er ca. 2/3 så lange som forvingene, tynne og trådformede. Forvingene er avlange, forholdsvis smale, ofte med en sigdformet krok ytterst, med lange hårfrynser ved bakhjørnet. Ochsenheimeriinae er mindre, tettbygde, med påfallende korte vinger. Palpene er ikke spesielt lange, men kraftige, antennene er temmelig korte og tykke. Forvingene er smale, avrundet ytterst. Kroppen er tykk og virker "for stor" for vingene. Hele sommerfuglen har oppstående hår eller skjell og ser "lurvete" ut.
[rediger] Levevis
Artene i Ypsolophinae har larver på ulike slags løvtrær, mens Ochsenheimeriinae utvikler seg på gress. Arten Ochsenheimeria vacculella har larver i tørre strå og kan klekkes tallrikt fra stråtak.
[rediger] Systematisk inndeling / norske arter
- Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata - Homoneura
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Overfamilien Yponomeutoidea
- Familien sigdmøll, Ypsolophidae Guenée, 1845
- Underfamilien Ochsenheimeriinae
- Underfamilien Ypsolophinae
- Slekten Cerostoma
- Slekten Phrealcia - tre arter
- Slekten Ypsolopha Latreille, 1796 - 170 arter
- Ypsolopha nemorella (Linnaeus, 1758)
- Ypsolopha dentella (Fabricius, 1775)
- Ypsolopha falcella (Denis & Schiffermüller, 1775)
- Ypsolopha asperella (Linnaeus, 1761)
- Ypsolopha scabrella (Linnaeus, 1761)
- Ypsolopha horridella (Treitschke, 1835)
- Ypsolopha lucella (Fabricius, 1775)
- Ypsolopha alpella (Denis & Schiffermüller, 1775)
- Ypsolopha sylvella (Linnaeus, 1767)
- Ypsolopha paranthesella (Linnaeus, 1761)
- Ypsolopha ustella (Clerck, 1759)
- Ypsolopha sequella (Clerck, 1759)
- Ypsolopha vittella (Linnaeus, 1758)
- Underfamilie usikker
- Familien sigdmøll, Ypsolophidae Guenée, 1845
- Overfamilien Yponomeutoidea
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata - Homoneura
[rediger] Kilder
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
- Nettsiden Norges sommerfugler: [2]