Sextus Empiricus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sextus Empiricus var en lege og filosof som levde i det 2. århundre e.Kr. Det er rapportert at han levde i Alexandria, Roma og Aten.
Hans filosofiske arbeider regnes for å være de best bevarte arbeidene til skeptikerne. Han skrev også i relasjon til stoisismen. Den fyldigste fremstillingen som er bevart av arbeidene til Pyrrho, (365 f.Kr.-270 f.Kr.), som var skeptisismens grunnlegger, finner i vi Sextus Empiricus` «Pyrrhonarium» («Pyrrhonismens hovedtrekk»).
- «Ved skeptisisme tar vi ikke stilling til om noe er sant eller ikke, og dette gir oss sinnsro»
Historien hevder at han tilhørte den empiriske skolen innen medisinen; noe navnet også tyder på. Men i sine arbeider (to steder) synes Empiricus å plassere seg nærmere den metodiske skoleretningen, hvilket også hans filosofiske arbeider synes å understøtte. Men man mener at Sextus i liten grad var en selvstendig tenker, men han fremstilte andres argumenter så godt at skriftene hans ble innflytelsesrike.
I det femte århundre anklaget St. Gregor både Sextus Empiricus`og Pyrrho for å smitte folk med «den fryktelige og ondartede sykdommen som het skeptisisme»,
[rediger] Hovedverk
- «Pyrrhoniske skisser»/«Pyrrhonismens hovedtrekk»
- «Mot dogmatikerne»
- «Mot lærerne»
[rediger] Litteratur
- Sextus Empiricus, redigert av Jonathan Barnes og Julia Annas: Outlines of scepticism. Cambridge University Press. (2000).
- Sexti Empirici Adversus mathematicos, hoc est, adversus eos qui profitentur disciplinas, Gentiano Herveto Aurelio interprete, Parisiis, M. Javenem, 1569 (Vicifons).
