Sansesystem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Et sansesystem er en del av nervesystemet som står for å behandle sanseinntrykk fra omverdenen. Det består av reseptorer, nervebaner og deler av hjernen. De mest kjente sansesystemene er syn, hørsel, følesans, smak og luktesans.
[rediger] Menneskets sanser
Man regner vanligvis med at mennesket har fem sanser; Syn, hørsel, lukt, smak og følesansen. I tillegg benyttes begreper som dynamisk sans, kinestetisk sans (bevegelsessans) og statisk sans (balanse).
Sansene avgjør om man kan kjenne igjen en ting eller ikke. Hvis man for eksempel er på ferie i syden, kan man allikevel huske hvordan det ser ut hjemme i Norge, hvordan vennene ser ut, hvordan rommet sitt ser ut osv. Alle disse bildene er lagret i hukommelsen. Man kan huske igjen en spesiell lukt, for eksempel hvordan bestemors hus lukter. Man kan huske igjen sanger, hvordan det er å bade i iskaldt vann osv.
Alle sanseorganene har mange sanseceller, og de mottar og registrer masse forskjellige ting i omgivelsene. Hjernen mottar beskjeder i et sansesenter i hjernen. Der blir de tolket og bearbeidet. Så kan hjernen sende beskjed til en muskel at f.eks man skal reise seg og gå å hente en bok. Alt dette skjer i løpet av veldig kort tid.
Hjernen får altså informasjon om situasjonen i kroppen og det som skjer utenfor ved hjelp av sansene.
Vi har i tillegg en «ekstra» sans; Balansesans. Denne sansen gjør at man kan merke kroppens stilling i forhold til bakken. Man kan også merke hvordan armer og bein er bøyd. Alt dette pga en slags «muskelposisjoneringsans».
- Syn
- Øynene fungerer som et kamera. Bilder vi ser, blir lagret i hukommelsen. Når man ser noe, ser man egentlig to bilder (et med hvert øye), men hjernen gjør dem om til ett.
- Hørsel
- Lyd er vibrasjoner (lydbølger) som blir sendt til hjernen via øret. Lydbølgene går først inn i øremuslingen. Så går de videre innover øregangen. Så begynner trommehinna å vibrere. Deretter sender hammeren lyden videre til ambolten som sender videre til stigbøylen. Stigbøylen får det ovale vindu til å svinge, som gjør at væsken i sneglehuset beveger på seg. Væsken berører hårene på enden av hørenerven som sender beskjed til hjernen om hva slags lyd det er.
- Vi kan skille lukter fra hverandre fordi nervesystemet i nesa gjenkjenner forskjellige luktmolekyler fra hverandre.
- Smak
- Tungen og munnhulen kjenner fem forskjellige smaker; salt, søtt, surt, bittert og umami. Disse smakene til sammen forteller deg hva du spiser eller drikker. Vi smaker bittert best, fordi vi har en fortid som samlere. Giftige ting smaker som oftest bittert eller vondt, og dette gjør at vi spytter det ut. Tungekartet som mange har lært om på skolen er feil.
- Følelse
- Berøringssansen er over hele kroppen, mens de andre sansene er på et spesielt sted. Man kan f.eks kjenne det hvis man får et vepsestikk, da blir det sendt signaler til hjernen, og man kjenner smerte.
[rediger] Fiskers sanser
Fisker har i tillegg til syn, hørsel, følesans, smak og lukt, et sidelinjeorgan som gjør dem i stand til å sanse ørsmå trykkforandringer, vibrasjoner og strømninger i vannet.
[rediger] Se også
Denne biologi- og psykologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
