Saksedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Saksedyr
Saksedyr
Vitenskapelig(e) navn:	Dermaptera De Geer, 1773
Norsk(e) navn:	saksedyr
Hører til:	vingede insekter, insekter, leddyr
Antall arter:	ca. 1800 i verden 3 i Norge
Habitat:	på jordoverflaten
Utbredelse:	?
Delgrupper:	Hemimera Arixeniina Forficulina

Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger.

Saksedyr bruker «tangen» på bakkroppen til blant annet å fange byttedyr. Den er helt ufarlig for mennesker.

Saksedyr (Dermaptera) er en orden innen insektene. Det finnes tre arter i Norge, og i verden ca. 1 800 arter fordelt på ti familier i tre underordener. De norske artene er ca. 10 –12 mm lange, eller noe kortere. De lever vanligvis noe bortgjemt, under stener og bark.

Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen. Av mange kalles den også for klypedyr.

[rediger] Liv og utvikling

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene.

Voksne saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Selv om denne tangen er skremmende, kliper den ikke særlig hardt, og ikke er den kvass. Saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem.

[rediger] Komplisert vinge-«teknologi»

Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Det finnes også saksedyr som er helt vingeløse, mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger (!) for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene. Det er utrolig - om verdens beste ingeniører skulle prøve å kopiere en slik vinge, ville de nok hatt arbeid en tid, ettersom vingene også kan brukes til å fly med. Å fly, er noe disse artene av saksedyr gjør svært sjeldent. Kanskje flyr de så sjeldent fordi de får store problemer med å brette sammen vingene etterpå?

[rediger] Overvintring og egglegging

Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter at hunnen passer ungene sine. De mates og holdes rene.

[rediger] Nyttig liten hjelper i hagen

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. Men mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller blir med dagens avis opp av postkassen.

[rediger] Rykter og misforståelser

En utbredt misforståelse er at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten for å bite hull på trommehinnen. Dette er ikke tilfelle. Sannheten er at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. Derfor finnes de i postkasser, blomster og mange flere steder. I enkelte tilfeller vil de også komme seg inn i hus.

[rediger] Systematisk inndeling

Saksedyr er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera). Systematikken

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Vingede insekter (Pterygota)
    • Neoptera («nyvinger»)
      • Orden Saksedyr (Dermaptera)
        • Underorden Archidermaptera - utdødd
        • Underorden Hemimerina
          • Familien Hemimeridae - ikke i Norge
        • Underorden Arixeniina
          • Familien Arixeniidae - ikke i Norge
        • Underorden Forficulina
          • Overfamilie Pygidicranoidea
            • Familien Pygidicranidae - ikke i Norge
            • Familien Diplatyidae - ikke i Norge
          • Overfamilie Anisolabidoidea
            • Familien Anisolabididae - ikke i Norge
            • Familien Labiduridae - ikke i Norge, en art i Danmark
          • Overfamilie Apachyoidea
            • Familien Apachyidae - ikke i Norge
          • Overfamilie Forficuloidea
            • Familien Dvergsaksedyr (Labiidae) (= Spongiphoridae) Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet.
              • Dvergsaksedyr - Labia minor (Linnaeus, 1758)
                Dvergsaksedyr er gode flyvere, og er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten.
            • Familien Chelisochidae - ikke i Norge
            • Familien Bredfotsaksedyr - (Forficulidae) Andre fotledd på framføttene er flatt og bredt og har et hjerteformet utseende. Antennene har mer enn 12 ledd.
              • Skogsaksedyr - Chelidurella acanthopygia (Géné, 1832)
              • Vanlig saksedyr - Forficula auricularia Linnaeus, 1758
                er det «vanlige» saksedyret, et nattdyr som gjemmer seg om dagen. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og annet. Et passende norsk navn kunne være «postkassesaksedyret», men dette er nok ikke noe offisielt norsk navn.

[rediger] Kilde

• Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. http://www.nhm.uio.no/norort/

[rediger] Eksterne lenker

• Norske Rettvinger  Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Vandrende pinner, Kakerlakker og Saksedyr.
• Norsk entomologisk forening - Norsk entomologisk forening, En forening for og om Insekter.

Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Saksedyr