Søvnforstyrrelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Søvnforstyrrelser er medisinske lidelser som forårsaker for dårlig søvn, både hva angår opplevd og målbar kvalitet, mengde og tidsaspektet innenfor døgnet, og kan ha både fysiske og psykologiske årsaker. En søvnforstyrrelse kan være primær og direkte påvirke søvnen eller disponere for slik påvirkning, eller den kan være sekundær som ved systemiske sykdommer og forstyrrelser som involverer søvn bare som ett av flere funksjoner.
Noen søvnforstyrrelser kan føre til betydelig forringet livskvalitet, både fysisk, mentalt og emosjonelt.
Innhold |
[rediger] Klassifisering av søvnforstyrrelser
Ulike klassifiseringssystem for søvnforstyrrelser så vel som andre lidelser finnes. MeSH (Medical Subject Headings) organiserer emneord for bibliografisk katalogisering av bøker og artikler om medisin og forskning. DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), også amerikansk, klassifiserer psykiatriske lidelser og er mye brukt tross en del kritikk, bl.a. om det som noen mener er sykeliggjøring av normale tilstander.[1]
WHO (Verdens helseorganisasjon) står for ICD (International Classification of Diseases) som er tilgjengelig på norsk: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Utviklerne av disse og andre system arbeider mot enighet om kategorier og koder. I Norge settes somatiske og psykiatriske diagnoser etter ICD-systemet.
[rediger] Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser
Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser, parasomnier, oppstår ofte i samband med stress men kan også ha biologiske faktorer. Flere av dem er vanligere hos barn enn hos voksne. De representerer aktivering av fysiologiske eller kognitive system på unormale tidspunkt, under søvn eller i overgangene mellom søvn og våkenhet.
Eksempler er søvngjengeri (somnambulisme), tanngnissing, natteskrekk (natt-terror), RLS (urolige bein, periodiske leggbevegelser) og det å spise, ha sex, snakke og aktivt leve ut sine drømmer i søvne.
[rediger] Søvnforstyrrelser i forhold til medisinsk/psykiatrisk tilstand
Mange psykiske lidelser, så som angst, psykoser som schizofreni, depresjon, affektive lidelser så vel som alkoholisme, kan føre med seg søvnforstyrrelser. Det kan også fysiske sykdommer, bl.a. pga kronisk smerte.
Nyere forskning viser også det motsatte. Søvnmangel påvirker den delen av hjernen, amygdalaen, som forteller oss at vi er truet, noe som kan føre til irrasjonelle reaksjonsmønstre.[2]
[rediger] Sovesyke
Såkalt sovesyke er forårsaket av smitte fra tsetsefluen.
[rediger] Sykdommer i nervesystemet
ICD registrerer søvnforstyrrelser under Sykdommer i nervesystemet i Kapittel VI, seksjon G47, slik:
- G47.0 Innsovnings- og søvnforstyrrelser (insomni, søvnløshet)
- G47.1 Eksessiv somnolens (hypersomni)
- G47.2 Forstyrrelser i søvn-våkenhetsrytmen (døgnrytmeforstyrrelser)
- Forsinket søvnrytmesyndrom (forsinket søvnfasesyndrom)
- Irregulært søvn-våken-mønster
- G47.3 Søvnapné, obstruktiv og sentral
- G47.4 Narkolepsi og katapleksi
- G47.8 Andre spesifiserte søvnforstyrrelser
- G47.9 Uspesifiserte søvnforstyrrelse
Disse sykdommene er inkludert i kategorien dyssomnier.
[rediger] Søvnforstyrrende faktorer
Nedenfor nevnes flere forhold som sees i forbindelse med søvnforstyrrelse.
- Tanngnissing. Pasienten gnisser tennene kraftig mot hverandre ubevisst og i søvne. For noen av disse pasientene er det vellykket å sove med bittskinne, det vil si en plastgjenstand med solide spor av alle tennene i overkjeven.
- Søvnrytmeforstyrrelse. Mange har søvnrytmer med en rytme med lenger cyklus enn ett døgn. Disse betegnes B-mennesker. De er trøtte om morgenen og er opplagte utover kvelden. Det vil være vanskelig for dem å sovne så tidlig at de er uthvilte når de normalt skal opp, for eksempel for å dra på jobb.
- Narkolepsi er en tilstand som gjør at pasienten kan sovne i løpet av dagen, også i situasjoner som passer svært dårlig for søvn. For sjåfører, flygere, kundebehandlere og kasserere kan lidelsen kreve attføring til annet arbeide eller uføretrygd om medikamentell behandling ikke er vellykket.
- Skiftarbeid gir ofte problemer med stadig å endre døgnrytmen. Det kan antaes at skiftarbeid vil påvirke negativt hormonbalanser med betydelige døgnforandringer som for eksempel kortison.
- Støy vil lett redusere kvaliteten på søvnen.
[rediger] Referanser
- ^ Chodoff, Paul (3. juni 2005). Psychiatric Diagnosis: A 60-Year Perspective (English). Psychiatric News s. 17. American Psychiatric Association. Besøkt 14. november 2007. «But when the symptoms fall within the considerable gray area between feelings and behaviors that constitute a disorder and those of a similar nature that are not severe or specific enough to merit a diagnosis, the diagnostician is faced with a significant problem.»
- ^ Søderlind, Didrik (journalist) (24. oktober 2007). Primitiv av søvnmangel. forskning.no. Besøkt 18. november 2007. «... søvnmangel påvirker den delen av hjernen som er tettest knyttet til depresjon, angst og andre psykiske problemer.»
